Nyheter

Aage Storm Nielsen er død

Vi fikk i dag den triste meldingen om at vårt æresmedlem Aage Storm Nielsen døde i går, nær 95 år gammel.

Aage ble medlem i EIK alt midt på 1930-tallet, og har fulgt klubben i sitt hjerte helt siden den gang. Han debuterte på A-laget høsten 1938 som 16-åring, og spilte 130 A-kamper og scoret 63 mål før han la opp i 1951. Han var den siste gjenlevende spilleren fra laget som representerte EIK i Norgesserien høsten 1939 (den gang landets øverste divisjon).

Senere var han både formann og oppmann i en årrekke, i tillegg til mange andre verv. Aages sønn Gunnar var også en viktig spiller på vårt A-lag gjennom mange år.

Aage var en allsidig idrettsmann, som i yngre år blant annet var en svært habil skihopper. Han ble æresmedlem av klubben i 1984.

De siste årene gjorde sviktende helse til at Aage ikke lenger kunne følge like godt med på det som skjedde i Idrettsparken. Men lenge ringte han meg alltid etter hver A-kamp. Og han måtte ha en grundig rapport om hvordan kamputviklingen hadde vært. Jeg vil heller aldri glemme da jeg besøkte ham like etter at vi hadde rykket opp i 2011. Da jeg viste ham videoen med Espen Skogens avgjørende scoring rant tårene nedover kinnet hans!

Aage var en sterk personlighet, og han hadde alltid klare meninger om hvordan EIK skulle drives. Men han hadde alltid klubbens beste interesser i tankene. Kort sagt så er det en kjempe i EIK-miljøet som nå har gått bort.

Vi lyser fred over Aage Storm Nielsens minne.

(på bildet øverst scorer Aage EIKs første mål etter krigen. Mot et engelsk marinelag i juni 1945. I samme kamp skadet han senere kneet, en skade han slet med i resten av sin aktive karriere.)

tilskuere 1999

Bildet er tatt under EIKs kamp mot Grannekameratene i oktober 1999, da vi var klare for opprykk tilbake til 3. divisjon. Aage sitter helt til høyre framme. Ellers ser vi Trygve Olsen, Johannes Dubland, Sigurd Benn Torgersen, Hans Stokkeland, Harald Seglem og Birger Larsen. Bak står Kåre Seglem (delvis skjult), John Ludvigsen, Leif Stokkeland og Hans Hansen.

skrevet av Kjell Åvendal