Her i huset foregår det med andre ord et aldri så lite panikkartet 16-mai-kveld-opplegg akkurat nå. Kona har dratt på nattevakt, og huset er stille. Først en liten vaffelrøre. Må få spist opp blåbærsyltetøyet som jeg plukket med andakt i fjor sommer, og da må det bli enten pannekaker eller vafler. Ikke noe pølse-i-vaffel-vrøvl. Blåbær er the order of the day!

Nam-nam og mett mage. Da fortsetter vi. Tigran-på-tur-flagget mangler tau i det ene hjørnet. Har ikke kona noe tynn sterk hyssing i skuffa under stekeplatene? Som er beregnet til å surre steik med, men som passer utmerket til et supporterflagg også. Hun leser sikkert ikke dette likevel, selv om hun faktisk skal være med på bortekamp i morgen.

Det skal nærmere 400 EIK-supportere. Så mange har vi ikke vært på bortebane (sett bort fra lokaloppgjør mot Eiger) siden den berømmelige opprykkskampen på Randaberg i 81. Den har jeg skrevet om mange ganger før, så den får ligge i kveld.

Men seier i akkurat den kampen førte til at vi i 1982  altså var nyopprykket til den gamle tredjedivisjonen, et nivå vi ikke hadde spilt på siden 1970, da undertegnede fortsatt gikk rundt i bleier, og fotballinteressen var fem år unna. 1982 representerte derfor noe nytt og ukjent for meg, og jeg vil tro jeg hadde mer sommerfugler i magen enn vanlig da jeg snørte på meg skoene en solfyll april-ettermiddag og tok fatt på den halvtimes gåturen opp til Husabø. Ikke ulikt det jeg føler nå, selv om det er 42 år siden.

Motstander var Ulf fra Sandnes, en klubb som hadde spilt i denne divisjonen siden 1973. Å lese forhåndsomtalene er derfor nærmest som et ekko fra det som står skrevet på nett og i aviser foran den historiske kampen på ØsterHus Arena i morgen. Les bare faksimilen under fra Dalane Tidende:

I kampprogrammet gjøres det også et poeng av at dette var første kamp på dette nivået siden 1970.

Hva husker jeg så fra denne serieåpningen i 1982? Først og fremst mener jeg at Odd Arild Ellingsen kjørte inn en folkevognsbomme bak gresskråningen på klubbhussiden. Tribune hadde vi ikke den gang. Han monterte et TV-kamera på taket, og jeg tror han filmet hele kampen. Lurer på om det opptaket kan finnes noe sted? 

Selve kampen endte 0-0, og var vel ikke all verdens underholdning. Men vi hadde tatt vårt første poeng i tredjedivisjon siden 1970, og var vel sånn mellomfornøyde med det. Senere gjorde vi en helt godkjent sesong, og endte på en trygg 6. plass, etter en stund å ha vært med og kjempe om opprykk til andredivisjon (tilsvarende dagens OBOS-liga).

Mens vår lokalavis hadde brei forhåndsdekning av kampen, var selve kampreferatet bare en liten notis. Vi tar derfor med alltid fargerike Sverre TB Mongs skriverier fra Rogalands Avis:

Med denne serieåpningen fra 1982 vel dokumentert, kan jeg vende tankene i mot det som skal skje i morgen igjen. Det blir min seriestart nummer 49 med EIK, dersom jeg regner med årene "i eksil", der jeg egentlig bare fulgte med på avstand. Jeg har vært spent til bristepunktet før, flere ganger. Men det spørs om det noen gang har kriblet mer i mellomgulvet enn det gjør denne gangen. For første gang i historien skal vi forsøke oss på nasjonalt nivå. Du verden så spennende det blir. Har vi forsterket nok? Har spillerne fra i fjor tatt det ekstra steget? Er vi klare til å møte klubber med sterke tradisjoner i toppfotballen? Det får vi en liten pekepinn på i Sandnes i morgen.

I morgen vil mange snakke om at vi debuterer i første divisjon, eller OBOS-ligaen som vi helst skal kalle vår nye divisjon. Som historiker setter jeg et stort rødt kryss over ordet "debuterer". For det gjør vi nemlig ikke. Men en skal være nokså grå i luggen for å huske da Bjørn Reidar Berentsen scoret vårt siste mål på nivå to, mot Vard i Idrettsparken, den 28. mai 1961. Selv var jeg som nevnt ikke påbegynt den gangen, men har hørt mye om storlaget som spilte i Landsdelsserien. Da "hele byen" gikk på kamp, og det ofte kokte i Idrettsparken.

Selvsagt er vår tids OBOS-liga noe helt annet enn den gamle Landsdelsserien. Nivåmessig kan det ikke sammenlignes i det hele tatt. Men jeg gjentar: Ingen skal si at vi ikke har vært på nivå to før. Like lite som noen skal påstå at Preston North End aldri har vunnet den engelske ligaen. Selv om de aldri har spilt i Premier League.

Så hva forventer jeg meg av EIK anno 2024? Oppkjøringen har vært ok+ og vel så det. Et par riper i lakken mot Bryne og Viking, men ellers absolutt godkjent. Serie er noe helt annet enn treningskamper, men jeg synes vi har sett nokså robuste og solide ut. Senest mot Haugesund for en uke siden. Akkurat den robustheten vil vi trenge. OBOS-ligaen er en serie for mannfolk, med dueller, lange innkast og dødballer. Og det sier jeg, som faktisk kun har sett en kamp live fra dette nivået på mine første 56 1/2 år. I fjor da Sandnes Ulf møtte Start, da jeg slengte meg inn på ØsterHus Arena etter å ha hjulpet en onkel i Sandnes med å få i gang datamaskinen.

Det var kun andre gangen etter totusentallet at jeg så en kamp i de to øverste norske divisjonene. Det har egentlig aldri vært mi greie. Stor lidenskap for EIK, og genuint opptatt av lokalfotballen. Men den norske toppfotballen har stort sett gått under min radar. For større opplevelser enn det EIK har bydd på i Idrettsparken, har jeg sett mot andre siden av Nordsjøen.

Kanskje det er derfor jeg egentlig ikke har så overdreven respekt for Vålerenga, Aalesund Stabæk, Start og alle de andre. Mye større klubber enn EIK, det forstår selv jeg, men liksom ikke Real Madrid eller AC Milan. Vålerenga satser på rundt 6-7000 tilskuere i serieåpningen mot Sogndal. Færre enn Chesterfield hadde sist helg, tenker jeg. VIF-klanen, som så mange tror vil snu opp ned på Egersund når de kommer hit i juni. Vel, jeg har vært på bortekamper med Millwall på 80-tallet, og sett lokaloppgjør mot West Ham på gamle "The Den"...

Men selvsagt gleder jeg meg til å jevnlig oppleve EIK spille kamper mot klubber som drar med seg en del supportere til Egersund, samt ikke minst å besøke en del steder og stadioner jeg aldri har vært på før. Egentlig litt rart. Jeg har sett fotball fra Workington til Dover, og fra Exeter til Hebburn utenfor Newcastle. Men Mjøndalen, Raufoss og Sogndal har egentlig aldri fristet før i år!

Det blir kjekt som bare det. Nå må vi bare få unnagjort den første kampen, der jeg bestiller tre poeng!

Hvor ligger nå det skjerfet?