Nyheter

Spennende kveld med Powell og Nylund

Rundt 30 trenere fra EIKs ungdomsavdeling hadde funnet veien til klubbhuset onsdag kveld, for å bli bedre kjent med våre to svenske “nykommere”, Magnus Powell og Mattias Nylund. Etter at de to hadde presentert seg selv, sine tanker om og ambisjoner innen fotball ble det åpnet for spørsmål, før kvelden ble avsluttet med at Magnus Powell gikk gjennom en videoanalyse av A-lagets siste kamp mot Sandnes Ulf.

41 år gamle Powell fortalte at han helt siden han var ganske ung har levd og åndet for idrett. Han representerte Sverige i tre forskjellige idretter (fotball, bryting og ishockey) på ungdomsnivå, men poengterte at han til tross for slik meritter langt fra var noe naturtalent innen idrett. – Jeg er helt og fullt et treningsprodukt, og flyttet allerede som 16-åring langt hjemmefra for å bli best mulig i fotball, fortalte han.

Magnus sitt nokså “usvenske” etternavn har han etter sin far, engelskmannen Ronald Powell. – Min far er fra Newcastle-upon-Tyne i Nord England, så jeg er halvt Geordie. En stolt sådan, sier Magnus. – Far tok kjemisk utdannelse, og fikk sjansen til å velge å jobbe utenlands i to år. Av grunner jeg ikke forstår valgte han en liten by i Nord Sverige, der han altså traff min mor, og faktisk også ble den første utlending i svensk toppfotball. Jeg føler selv at jeg har arvet mange gode egenskaper fra mine foreldre, som ga meg en fantastisk oppvekst, der jeg lærte at hardt og systematisk arbeid lønnet seg, sier den nye EIK-treneren.

Som spiller hadde Powell sine kanskje beste år i Helsingborg, der han vant Allsvenskan i 1999, med Åge Hareide som trener. – Han er den klart beste treneren jeg har hatt, sier Magnus. – Vi trente dobbelt så mye som konkurrentene våre, og tapte bare fire kamper på nesten tre år.

Mens Hareide forsvant til danske Brøndby var Powell også klar for nye utfordringer etter fire år i Helsingborg. I 2000 ble han solgt til Lillestrøm, der han raskt ble en publikumsfavoritt blant Åråsen-publikummet. Dessverre ble han skadet i kneet i semifinalekampen på Bryne høsten 2001, og selv om han spilte flere sesonger på topplan etter dette ble han etter eget sigende aldri den samme spilleren igjen. – Jeg har hatt en lei tendens til å trø på noen bananskall når pilene har pekt oppover, og litt bittert var det jo å bli skadet etter en sesong der jeg hadde scoret tretten mål på elleve kamper i Tippeligaen, sier han.

Etter et par sesonger i Lyn avsluttet Powell sin spillerkarriere i GIF Sundsvall, under Søren Åkeby, en annen trener han forteller han lærte mye av. Det var her han fikk ambisjoner om å fortsette med fotball også etter at spillerkarrieren var over, og i løpet av de neste fire årene tok han alle trenerkursene han kunne. Avslutningsvis fikk han sin Pro Licence i desember i fjor.

De siste årene har Powell som kjent vært assistent til Magnus Haglund i Lillestrøm, en jobb han forlot for å ta over i EIK. Det naturlige spørsmålet vi satt med da han hadde fortalt dette var: Hvorfor EIK? – Etter å ha lagt ned mye hardt arbeid under Haglund i LSK følte jeg at tiden var moden til å få hovedansvaret selv et sted. Jeg hadde mange tilbud, men da jeg kom til Egersund og møtte folk i EIK satt jeg igjen med inntrykket at dette var folk som ville det samme som meg. Folk som var engasjerte i og stolte over klubben sin. Det ble avgjørende for at det ble EIK. Jeg følte at her kunne jeg utrette noe.

Magnus Powell var klar på at han ønsket å hente inn en assistent da han skrev under for EIK. Ganske raskt ble derfor Mattias Nylund (35) ansatt som assistent og juniortrener. Mattias fortalte at han i likhet med Powell kom fra Nord Sverige, fra en liten by utenfor Sundsvall. I en lang spillerkarriere var han innom en rekke klubber, blant annet østerrikske SV Ried og norske Aalesund. Han fikk også en A-landskamp for Sverige for ti år siden.

En korsbåndsskade i kneet gjorde at han måtte legge opp som 30-åring, men de siste fem årene har Nylund vært trener i ungdomsavdelingen til GIF Sundsvall. Nå sist var han sjef for klubbens akademi. Mattias er faktisk den eneste treneren i Norge som har UEFAs høyeste trenerutdannelse for ungdomstrenere. Han fortalte at det ga han mye å jobbe med unge spillere, og at han så det som sin viktigste oppgave å være med på å utvikle lokale spillere til å bli gode nok til å komme med på EIKs A-lag. – Husk at jeg og Magnus også er her for deres del, minte Mattias forsamlingen om. – Jeg håper og tror på et fruktbart samarbeid med alle dere som er frivillige trenere i klubben, poengterte han.

Vi har allerede sett at de to trenerne ikke er redde for å satse på unge spillere. Senest mot Ulf avsluttet EIK kampen med tre sekstenåringer på banen. Elion Shatri har også fått mye spilletid, og Magnus Powell skrøt av den unge kantspilleren og sa at hadde har vært veldig flink til å ta til seg lærdom i løpet av den tiden de to svenskene hadde vært i EIK.

Hvordan ønsker de to så at EIK skal framstå som lag rent spillemessig? Powell griper ordet nesten før spørsmålet er ferdig stilt. Han er tydelig engasjert! – Posession (ballbesittelse) og bevegelse. Det er stikkordene. Hvem skulle trodd at en som har sin bakgrunn fra Lillestrøm skulle si det, ler han.

– Men faktisk klarte vi å utvikle Lillestrøm til å bli et av de beste lagene i Norge på disse tingene, fortsetter han. Målet vårt er at vi skal kunne utvikle en slik spillestil også i EIK. Med 4-4-1-1 som basis liker jeg å ha kantspillere som er innovervendte, og som skaper rom for offensive sidebacker. Vi skal spille mye i lengderetning, og må ha spillere som beveger seg mye, har god kondisjon og er raske til å omstille seg fra angrep til forsvarssituasjoner og omvendt. Til nå synes jeg at spillerne har respondert veldig bra, og i det hele tatt har vi veldig mange gode spillere i EIK. De er bedre enn jeg trodde på forhånd.

Powell skryter også av spillernes innstilling: – Det er jo en omstilling for oss å komme fra helprofesjonelle klubber og miljøer og til en andredivisjonsklubb. Men når jeg tenker på at vi har spillere som står ute og snekrer i sju timer i all slags vær før de kommer fullt forberedt til trening gjør jeg meg noen tanker om at ikke alle i Lillestrøm hadde tacklet dette like bra. At spillerne her trener i kuling og sludd uten å klage har også imponert meg. Selvsagt er det mer komfortabelt å trene inne i en hall, men å holde på slik vi gjør bygger karakter!

Det kommer et nytt spørsmål fra forsamlingen: – Dere har tre års kontrakter her. Hvor ser dere for dere at EIK er om tre år? Igjen er det Magnus som tar ordet: – Det viktigste er at vi legger ned et helhjertet arbeid, alle vi som er tilknyttet klubben. For EIK blir det vi sammen gjør klubben til. Jeg er veldig nøye med at det er vårt lag, og ikke “Powells lag”. Og dersom vi sammen klarer å være dyktige og heldige nok har vi jo et mål om at vi kanskje skal ha rykket en divisjon opp om tre år. Men da må det helst være på grunn av at vi har gjort et bra arbeid på mange plan, og bygget en solid grunnmur, slik at vi kan klare å etablere oss der.

Avslutningsvis fikk vi se en del situasjoner fra kampen mot Ulf (tap 0-3), og trenerteamets tanker rundt dem. Inntrykket i hvert fall undertegnede satt igjen med er at her blir ingenting overlatt til tilfeldighetene. Kort og godt er vi vel flere som begynner å glede oss alvorlig til alvoret begynner om halvannen måned.

62067436