
Etter en god natts søvn er vi klare for å utforske Notodden før ettermiddagens kamp. Ekte groundhoppere kaster ikke bort tiden, så mens de fleste fremdeles sov sin søte søvn gikk turen opp for å ta en titt på Notoddens gamle arena, nå kalt Sætrebanen, men tidligere også kalt Notodden Stadion og Snøgg-banen.
Notodden FK spilte her fram til deres nye arena stod klar for fire-fem år siden. Den ligger rundt halvannen til to kilometer nord for sentrum, og betydelig høyere i terrenget. På veien oppover får vi et bra glimt av Notoddens nye bane, som ligger nede i en gryte ved Tinnelva.
Oppe ved gamle stadion er første inntrykket at her var det vel ingen grunn til å flytte. En sittetribune med rundt 700 stoler på den ene langsiden, og gressbakker på motsatt langside og bak det ene målet. Her ville det med nokså enkle midler vært mulig å lage tilsvarende tribuner og skapt en intim stadionatmosfære. Snøggs klubbus i det ene hjørnet ser ut som en gammel laftet skogshytte. Koselig, men veldig annerledes enn det vi er vant med hjemmefra.
Anlegget ble bygget i 1950, og fikk året etter oppleve en sesong med toppseriefotball etter at Snøgg rykket opp våren 1951. Men det ble med den ene sesongen. Snøgg tok bare fire poeng på fjorten seriekamper og rykket ned igjen.
Tribunen er nok fra 60- eller 70-tallet, men taket er av nokså ny dato. Det er bygget i samme konstruksjon som vårt eget tribunetak i Idrettsparken, med selvbærende stålplater mellom to rekker med bjelker. Litt flere «uprights» enn det som er ideelt, men uansett en tribune med sjel. Og med 700 blå stoler ville den holdt i massevis for spill i Oddsenligaen, tenker jeg.
Men anlegget bærer egentlig preg av forfall, selv om Snøgg fremdeles holder til her. En god del søppel flyter rundt tribunen, og reklameskilt ligger hulter til bulter. Akkurat da vi er i ferd med å gå kommer en eldre mann som er ute på morgenturen med hunden sin. Han starter samtalen med nettopp å fortelle hvor lei seg han er for at anlegget forfaller. Han forteller videre at banen er kommunal, og at hovedgrunnen til at Notodden FK flyttet herfra er at da de la undervarme under kunstgresset lagde de selve gressmatta for liten til å tilfredsstille kravene til spill i Addeccoligaen.
I gressbakken på motsatt langside stod det tidligere en betongtribune, kunne han videre fortelle. Og for å avslutte med at verden ikke er så stor, så spør jeg om han kjenner den eneste fra Egersund som jeg vet bor på Notodden, nemlig Else Marie Halvorsen fra Asser Hjorts Gate 5 i Sandbakkene. – Jo, han visste hvem hun var gift med og hvor hun bodde, og pekte bortover mot huset et par steinkast fra stadion.
Vi kommer tilbake med mer fra Notodden utover dagen.