Onsdag fikk EIK meldingen om at vår mangeårige solide forsvarsspiller Jan Eric Helgason Wetteland gir seg med A-lagsfotball med øyeblikkelig virkning. 34-åringen var opprinnelig med i planene for årets sesong, men meldte på Twitter at han legger opp.
Wetteland begrunner avgjørelsen først og fremst med at han som selvstendig næringsdrivende har en jobb med mye reising, der han også hele veien må tilpasse seg etter kundenes behov. – Dette lar seg vanskelig kombinere med å trene så mye som kreves for å henge med i andre divisjon, sier han. – Dessuten er vel kroppen etter hvert blitt såpass gammel at den setter mindre pris på de belastningene på knær og rygg som unektelig følger med en fotballkarriere.
I tillegg sier han at det heller ikke skal undervurderes at det ikke lenger er igjen spillere fra hans egen generasjon i troppen: – Gapet mellom det A-laget som står på dommerkortet i 2014 og det A-laget som lever i mitt hode har bare blitt større og større. Dagens A-lag besår av mange unge lovende og spennende talenter som jeg gleder meg til å følge fra sidelinjen. Allikevel vil alltid EIKs A-lag, for meg, bestå av Arnt Ove Ivesdal ©, Stian Hunnestad, Oddvar Olsen, Asle Sirevåg, Rune Eik, brødrene Nodland, Børge Hansen, Kim Vamråk og Lars Arne Stavnheim. Alle spillere som jeg spilte sammen med i mange sesonger. Men selv om beslutningen om å legge opp kommer for alle spillere før eller senere er det nok med litt tungt hjerte jeg har tatt den. Men alt har sin tid og sitt sted.
Jan Eric Wetteland debuterte på A-laget i 1997, og har siden den gang spilt hele 311 A-kamper for EIK, og scoret 17 ganger. Han har ikke spilt for andre norske klubber, men spilte for collegelaget til Dowling College mens han utdannet seg i USA. Hva vil han så huske best fra sine mange kamper i tigerdrakta? – Å oppsummere en 17 år lang A-lags karriere i noen få setninger blir om ikke umulig, iallfall veldig vanskelig. Men det er selvsagt noen øyeblikk som troner over resten av det jeg har opplevd og som jeg aldri vil glemme. Jeg tenker da spesielt på opprykkskampen mot Klepp, treningskampen mot Birmingham og borteseieren mot Sandnes Ulf da jeg ble matchvinner som STORE øyeblikk som absolutt skiller seg ut. Disse øyeblikkene ville jeg ikke ha fått opplevd hadde det ikke vært for mine foreldre og min bror som har støttet meg siden 5-års alderen, sier han
Hva med trenere? Du har hatt en del i løpet av alle disse årene: – Jeg vil først og fremst trekke fram Owe Salvesen, Jimmy Quinn og Jone Mathisen som topp tre. De besitter ulike styrker som har vært med og utviklet meg både som menneske og ikke minst fotballspiller.
Jan Eric har vel alltid vært best kjent for sin innsatsvilje og duellstyrke. Og om jeg er frekk nok til å si at en stor tekniker var han aldri, er han ikke direkte uenig og smiler: – Det er vel ikke alle som oppfattet det likt som meg, men tidligere i min A-lagskarriere var vel helst målet for oss som spilte bak å få ballen til h?$#/V% ut av 16 meteren, gjerne med ett spark, og så raskt som mulig. EIK-filosofien var først og fremst ta ballen, men gjerne følge opp med et direkte ”overfall” i samme tacklingen. Målet var å få motstanderen til å ha det mest mulig utrivelig på banen, i god gammeldags Roy Keane ånd.
– Men også her har verden gått framover. I 2014 legger EIK opp til en ballbesittende spillestil, noe som kanskje er naturlig ut fra at de spillerne som vokser fram i dag har blitt vant til å spille på kunstgress, og dermed besitter et større teknisk og ferdighetsmessig repertoar som spillere enn det min generasjon hadde. Men føy gjerne til at jeg savner krigermentaliteten hos enkelte. Og uansett, dette er mine «two pennies worth» tanker.
Som supporter ønsker jeg (webmaster) å takke Jan Eric for den innsatsen og svetten han har lagt ned i tigerdrakta. En stor spiller og et sympatisk menneske! Og uten å på noen måte virke ufin må jeg vel innrømme at det enkeltøyeblikket jeg husker best er da han etter kampen mot Birmingham og en opplagt Jermayne Pennant kom av banen med følgende kommentar: – Det va *** men så å ve på tivoli å kjøra karusell!
Men for å gi Jan Eric det siste ordet: – Ønsker med dette å takke for meg som A-lagsspiller i EIK. Det har vært et eventyr uten sidestykke. Gleder meg til en ny tilværelse som aktiv supporter av EIK fotball!
Jan Eric header mo Bryne 2 for tolv år siden, i en kamp vi tapte 3-2.
Jan Eric tar sats i seriekampen mot Varhaug i april 2006, da Jimmy Quinn var EIKs trener.
