Da var det ingen bønn. Første bortekamp for sesongen må selvfølgelig oppleves. EIK-TVs utsendte får som vanlig plass i spillerbussen, og får dermed en behagelig reise oppover. Avgang klokka 0800 på trekanten betyr mange trøtte øyne, men å slippe å kjøre selv er veldig avslappende.
Denne gang hadde jeg og junior funnet ut at vi skulle ha med oss sandwiches fra Subway oppover. Problemet er bare at Subway ikke finnes i Egersund. Dermed ble det baking lørdag kveld, mens vi ventet til søndag morgen med å stuffe brødene med salater og skinke. Junior fikk i oppdrag å tegne Subway-logoen på matpapiret.
På ferjekaien i Mortavika traff vi Emir, Hans og Hans Eirik, som kjørte sammen i privatbil. Alle tre var korrekt antrukket i EIK-drakter. Ni år gamle Philip pekte bort mot servicebygget mot en annen mann som også hadde EIKs farger på seg. Men stripene på genseren hans var horisontale, noe som fikk Philip til å lure på om Dalton-brødrene var på rømmen. Når han så ble stående i dokø bak samme mann på ferja var det nummeret før han spurte om han het Joe, Emmet, William eller Avarell.
Det var lett å merke hvem som var førstereisgutter oppover Vestlandet. Særlig Rimantas og Sasha var flittige med å rette kameraene innover mot de snødekte toppene i Hardanger. Nokså annerledes enn hjemme i flate Litauen vil jeg tro. Ellers benyttet Bengt og Svein Harald seg av det fine være og la taktikken på dekk ute i sola.
Vel framme i Bergen fikk medieteamets junioravdeling som vanlig jobben med å henge opp EIK-flagget. Denne gang valgte de et TV-tårn like bak det ene målet. Men det gikk ikke. Ikke før var flagget på plass, så kom det en vakt og sa at det ikke kunne henge der på grunn av sikkerheten, pluss at det forstyrret den visuelle effekten av ETT reklameskilt som hang noen meter lavere. På samme stadion er det en seksjon som ikke har seter. Jeg var fristet til å påpeke den manglende sikkerheten ved at det ikke var bølgebrytere på den bratte tribunen, men valgte å la være. Noen kamper er rett og slett ikke verdt å kjempe.
Ellers er jo Varden Amfi et flott anlegg sett med norske andredivisjonsøyne. En veldig stor og bratt hovedtribune som fikk tak over seg da velgjører Trond Mohn bladde opp 25 millioner for å oppgradere anlegget for 6-7 år siden. Og selv om resten av stadion stort sett består av gressbakker kunne jeg enkelt drømme meg litt bort og se for meg at kortsiden bak det ene målet var dekket av betong, og hadde ståplass for 10-15000 syngende supportere. Omtrent slik Kop på Hillsborough så ut tidligere.
Men nå er ikke virkeligheten hos de litt mindre bergensklubbene slik. Her må de kjempe hardt om hver eneste tilskuer med Brann. Og selv i fint spillevær var det under 100 som valgte å se kampen mellom FKF og EIK. Faktisk var det nesten flere her hjemme i Egersund som fulgte streamen live på Youtube.
I tillegg til de som er nevnt dukket «selvsagt» Gunnar også opp etter å ha kjørt solo til Bergen tidlig om morgenen. Vår ubestridte groundhopperkonge er nå oppe i 46 baner i de tre øverste divisjonene, og ligger dermed på en sterk niendeplass i landsoversikten. Nevnes må det også at Ebbys storebror Thomas var å se og høre fra tribunen. Sånt totalt sett rundt 10 supportere fra okka by altså.
Ett poeng kunne både vært null og tre, men i sum var vi veldig bra fornøyde etter en solid forestilling defensivt av de sky-blue tigrene. Og selv om vi vel aldri fant ut om det var en av Dalton-brødrene vi reiste på tur med kunne vi i hvert fall gjøre som Lucky Luke og seile inn i solnedgangen!
