Det er vanskelig å vite hvor jeg skal begynne når jeg skal oppsummere det som vil bli stående som en av de aller største dagene i EIK fotballs 95-årige historie. Men jeg tar steg for steg hvordan dagen var for meg, som supporter. En dag vi som holder med EIK kan suge på lenge, etter at vi slo Lyn på Bislett. For en kontrast til pinlige tap mot Sandved, Ganddal og Bjerkreim! For det har vi opplevd, mange av oss som sang og skrek oss hese på Bislett i ettermiddag.
For meg og junior begynte dagen med en omfattende sightseeing. Han har vært med pappa til de fleste byene som står på det engelske fotballkartet, men i Oslo hadde han aldri vært. Så dermed var det bare å gi gass til fots. Første man vi traff var Thor Kenneth, som var ute og ristet av seg gårsdagens strabaser på Karl Johan. Deretter ble det Stortinget-Slottet-Vigelandsparken-Aker Brygge-Vestbanen-Rådhuset i rimelig raskt tempo. Og underveis fungerte junior som guide på alle de stedene han hadde sett på Olsen-banden filmer. Wenche Foss og Sinnataggen fikk også teste hvordan de så ut med EIK-skjerf på, som det seg hør og bør. Når vi så traff egersundere jeg sjelden ser på EIK-kamp på Aker Brygge begynte jeg å bli sikker på at dagen kom til å bli bra.
En tur til Asian Market på Grønland for å få fatt i Sechuan pepper var også på programmet. De er visstnok eneste norske forhandler av denne kinesiske delikatessen. Jeg kjente at det ble nytteløst å forklare hva jeg skulle ha på egersundsk, men i Oslo Øst funker det like greitt på engelsk. På østsiden av Akerselva befinner man seg nesten i en annen verdensdel.
Klokka ett var det samling foran Stortinget med flagg og bannere. Gukva fikk sine bilder, og utenlandske turister kom og spurte hvilket lag dette var. En gjeng Real Madrid supportere begynte å synge mot oss på Karl Johan, og da var det kult å svare med en tigersang. Blir nok kanskje en stund før vi møter dem inne på et stadion, selv om Lyn var et langt skritt i riktig retning. Uansett en helt enorm opplevelse å være i lag med mange andre tigre på Karl Johan. Tenk alle de bortgjemte stedene vi har spilt kamp!
Så bar det opp til Bislett og uteserveringen til pizzarestauranten Patio. Herlig sprøstekt italiensk pizza og ellers det man måtte ønske å leske seg med. En stor kontingent EIK-supportere samlet seg etter hvert der, før vi begynte å entre stadion en liten halvtime før kampen. Underveis hadde jeg hilst på mange egersundske expats. Blant annet de tidligere spillerne Egil Eriksen og Per Arne Berge. Sistnevnte fikk for øvrig servert en egen sang til ære for seg, 20 år siden han spilte for klubben. Tror noen av de yngste supporterne ikke helt forstod hvem vi sang for. Også Valon Berisha var til stede av «gamle» EIK-spillere, men han hadde våre juniorer mer kontroll over.
Vel inne på stadion var det å henge opp bannere og flagg, og så var vi i gang. EIK-sangen runget ved innmarsj, og etter hvert var tigrene i fin form både på og utenfor banen. Lyn truet oss litt fram mot pause, men vi hadde også et par brukbare forsøk fra distanse. Ingen stor omgang fra vår side, og vi var fornøyde med 0-0 ved pause.
Hjemmelagets supportere hadde møtt opp i et mye mindre antall enn forventet. Det må vel være blant de dårligst besøkte Lyn-kamper på år og dag, selv om vi brakte med oss minst 200 supportere fra Egersund. Så der borte har man nok mistet troen på laget sitt.
Vi var litt på gyngende grunn etter pause, og trengte magi fra Jonas for å holde oss inne i kampen. Og når så Stian slår til med sesongens andre scoring fra langt hold ble det fullstendig mayhem! Hva tenkte han da han for avgårde mot supporterne? «Tusen tanker flaug i håve då! Eg ville feira med fantastiske fans, og når ballen gjekk inn va det bare sleppa jubelen laus. Eg visste før kampen kå mye dettan betyr for klubben, fans og okke spelara, og den scoringen så te slutt sikra seieren e den beste å viktigaste i karrieren. Feiringen va en hyllest te alle på tribunen, det fortjente heile EiK!»
Vi ble presset mot slutten, men etter seks minutter Fergie-time hadde vi vunnet på Bislett! Kong Olav, Gunnar Andersen, Jørgen Juve, Fridtjof Ulleberg, Arne Brustad, Knut Osnes, Arild Gulden, Dutte Berg, Ivar Formo, Finn Seeman, Ola Dybwad-Olsen, Lars Grini, Jon Obi-Mikel, Atle Brynestad og Morgan Andersen. Your boys took one helluva beating!
Junior var nå mettet av fotball, så Champions League finalen var utelukket. Dermed ble det avslapping og skriving av referat på hotellrommet før vi tok turen over Akerselva igjen til nydelig indisk curry og Taj Mahal Lager i pintglass. Så nå er magen mett av næring og hodet av inntrykk. Så når Rockefeller forhåpentligvis snart tar kveld (vi har hotell nesten vegg i vegg) er det god natt.
Sov godt alle med EIK-hjerte. Det har vi fortjent!
