Regn og vind fra morgenen av, typisk Manchester-vær. Så da måtte vi skrinlegge planene om fjelltur. I stedet for ble det til å ta opp handlelista og krysse av for det vi manglet. En break og tur til The National Football Museum var påkrevd midt på dagen (ordre fra pappa). Var en gang på dette museet da det lå i Preston, men var kjekt å besøke igjen. Selv om det egentlig var mye mindre innholdsrikt enn jeg forestilte meg på forhånd. Det originale ligatrofeet, og Stanley Matthews drakt fra finalen i 1953 var høydepunktene for min del.
Kveldens fotballtur gikk et kvarter med tog til Bower Fold i Stalybridge, en bane jeg så vidt fikk et glimt av over gjerdene på en tur for mange år siden, men som jeg alltid har hatt et sterkt ønske om å oppleve for real.
Stalybridge Celtic var en av de originale klubbene i gamle Division 3 North da den ble opprettet i 1921. Men etter bare to år trakk Celtic seg fra ligaspill med begrunnelse at de ikke hadde ressurser nok til å spille på det nivået. Det til tross for at de hadde nesten 5500 tilskuere i snitt i sesongen 1922-23. Siden levde klubben en nokså anonym tilværelse i Cheshire League i over 60 år, før pyramidesystemet så dagens lys på slutten av 1980-tallet. De siste ti årene har Celtic spilt på nivå seks, etter en sesong på øverste non-league-nivå i 2002.
Bower Fold ligger på et høydedrag rundt 3 km fra bykjernen, og har bevart mye av den atmosfæren som mindre baner i ligaen hadde da jeg startet å groundhoppe for snart 30 år siden. Alle tribunene er av nyere dato, og tre av dem var til og med såkalte cantilever stands (tak med selvbærende konstruksjon, uten søyler). Men hovedinntrykket var allikevel at dette var erkebritisk og tradisjonelt. Og minst terningkast fem på min skala. Kapasiteten på 6500 var aldri i nærheten av å bli testet. Da Jenny spurte hvor mange tilskuere jeg trodde det var svarte jeg 350. Jeg bommet med en, noe jeg tilskriver lang erfaring i å anslå publikumstall.
Men om banen var flott kan det samme neppe sies om pølsene på Bower Fold. De hadde trolig ligget igjen i grytene fra forrige hjemmekamp! Men når de hadde opptil flere sorter real ale i kranene i Social-klubben klager ikke jeg. Thwaites Smooth var nydelig 😉
Motstander Guiseley er en oppkomling som først de siste årene har gjort seg bemerket i de øverste non-league-divisjonene. Men allerede fra avspark var det tydelig hvorfor laget fra Yorkshire ligger betraktelig høyere på tabellen enn Celtic. Kort sagt var gjestene besti det meste, og vant fortjent 3-1 etter at Celtic fikk sitt trøstemål på overtid.
Nivåmessig vil jeg igjen, med fare for å trå i salaten, hevde at et lag som Guiseley minst holdt norsk førstedivisjonsstandard. Store, sterke spillere som både taktisk og teknisk holdt høyt nivå. Høyt balltempo, og bra bevegelse, i tillegg til at de var uhyre solide defensivt.
En liten gjeng på rundt 25 bortesupportere lagde et visst liv, mens hjemmelagets supportere stort sett så ut til å kunne huske ligadagene fra begynnelsen av 1920-årene. Høy flat-cap-faktor, og nesten ingen kvinner og barn på kampen. Det siste er beklagelig, men med en pris på sju pund for barn tror jeg at klubben skriver sin egen dødsdom. For som jeg allltid har hevdet: Lærer man ikke å gå på kamp som liten finner man andre interesser som ungdom og voksen.
Men totalt sett en trivelig opplevelse, og en bane jeg gjerne besøker igjen.
Og etter at det i går var nokså behagelig temperatur i Hyde fikk Jenny sin ilddåp som groundhopper i kveld. Med temperatur så vidt over null angret hun nok på at hun ikke fulgte pappas råd om å kle seg vinterelig, og sukkene ble ikke mindre av at vi måtte vente en liten time på neste tog på Stalybridge Stasjon.
En kjent opplevelse for de fleste groundhoppere å tilbringe sene kveldstimer på en øde og forlatt stasjon. Men når det først skulle bli slik er ikke Stalybridge den verste plassen, med egen pub på platform 4, der det er lassevis av gammelt jernbane-krimskrams på veggene.
Siste bildet er fra sentrum i Stalybridge. Huddersfield Narrow Canal går rett igjennom byen. Også en liten videosnutt fra de første sekundene av kampen:
