En av våre yngre supportere har sendt oss sine betraktninger fra sesongen som nettopp er avsluttet:
Så var fotball sesongen 2020 over for vår del. Sesongen som kommer til å bli omtalt som «korona-sesongen». Vi var så vidt i gang med treningskampene på Husabø, før pandemien brøt ut. Noe som sørget for at Postnordligaen 2020 ikke kom i gang før i juli. Det har vært ett år der mange liv har gått tapt, og en stor del av befolkningen har fått en tøffere hverdag enn før.
I en slik alvorlig krise får ikke fotball helt den samme betydningen i det store bildet, men som det sies: «fotball er det viktigste av det uviktige!»
Sesongen 2020 har for EIK bestått av oppturer og nedturer. Det var stor optimisme knyttet til årets lag etter at vi beholdt både Markus Naglestad og Bob Sumareh. Samtidig hadde vi også fått inn kvalitetsspillere som Hajdari, Breimyr og Peterson.
De fleste har fått med seg historien om Naglestad, som endte opp i USA, og tapet av Sondre Norheim etter få serierunder. Pluss Chris som etter hvert sluttet seg til Steffen Landro og co.
Etter de første sju serierundene sto vi med 7 poeng! Nok en dårlig start på «vårsesongen», som så mange ganger før. Som de fleste vet så samlet Ojan og Aleks troppene etter 3-5 for Levanger, og sammen klarte de virkelig å snu skuta. Utover høsten har vi vært solide og stod med tolv kamper uten tap før siste serierunde gjenstod.
Den gode rekka hadde satt oss i en posisjonen som sa at hvis vi slo Bryne, så var det vi som skulle få spille kvalifisering om opprykk til OBOS-ligaen 2021.
Etter 15 sekunder av kampen går Robert Undheim i bakken etter en skikkelig dive. Bryne bommer først, men får ta straffen på nytt og går tidlig opp i 1-0. Typisk oss i en slik kamp, aldri de marginene som de «store» lagene får. Simen skårer heldigvis 1-1 like etter, men Bryne får satt inn 2-1 før pause. Det blir også sluttresultatet, og dermed en brå sesongslutt for vår del, mens Asker tar andreplassen.
Etter kampen kan en lese på sosiale medier at det har vært en skuffende sesong av EIK. Supportere fra andre klubber fyrer løs mot klubben, i tillegg til at noen av okka egne også retter beisk kritikk mot hvordan vår egen klubb har prestert i 2020.
Realiteten er at vi sitter med et budsjett som er halvparten av Bryne sitt. Så å kalle EIK for hardtsatsende, slik mange gjør, er i mine øyne en ganske stor overdrivelse. I forhold til andre klubber har vi et solid budsjett, men vi kuttet tross alt mye i forhold til 2019. Pluss at vi var nødt til å permittere spillerne og ansatte i klubben da pandemien brøt ut.
Litt tilbake til det med kritikk fra våre egne, som absolutt mener mye om hvordan klubben skal driftes: Jeg er selv vokst opp med gult og svart i blodet, men jeg har aldri opplevd tapene mot Sandved og Mosterøy, som de eldre patriotene i klubben snakker om.
Mitt første minne fra en EIK-kamp har jeg fra 2009. Dermed har jeg kun opplevd å se EIK spille tre sesonger i 3. divisjon. Utenom opprykket på Klepp så sitter alle mine minner fra kampene i Postnordligaen og de store oppgjørene i cupen.
Det blir litt feil av en som aldri har opplevd å tape for Sandved (bildet over), å mene noe om hvor godt det er å slippe. Som 18-åring og spiller på B-laget i 4. divisjon, der motstandere er klubber som for eksempel Riska og Voll, så er tanken på at vårt A-lag en gang var dårligere enn disse helt absurd.
Det å tenke på at Bob skulle skåret mot Havdur, eller Stian spille mot Voll er nærmest komisk for meg. Så vi skal være glade at vi er i den divisjonen vi er i dag, til tross for at vi har en del spillere som ikke akkurat vet hva lokale ord som «tittgjengde» eller «svebnåge» betyr!
For oss som er glade i fotball og i EIK, så opplever jeg heller gladelig å spille mot Fredrikstad i en ordinær kamp eller slå Viking ut av cupen, enn å spille jevnt med Moi. Om spillerne da er ifra Lyngdal, Sandnes, Orre, Tonstad og Sverige istedenfor Koldal, Mong og Helleland, så er jammen meg prisen verdt det!
For noen opplevelser vi har hatt de siste fem årene. Når en sitter og lese og tenker over vi slo Viking ut av cupen, slo Bryne 6-1 og slo Fredrikstad i en seriekamp på Husabø, så tror jeg de aller fleste med et hjerte for EIK kan koste på seg ett smil eller to!
Når alt kommer til stykket skal vi være glade for de gode opplevelsene og kampene vi har fått også i 2020. Det er ikke en selvfølge!
For noen er EIK ett av de viktigste holdepunktene i livet, og det finner vi så mange eksempler på. Hvis en er og ser på treningene, er en omgitt av tidligere spillere som Askild Hagen, Bjørn Reidar Berntsen og Trond Tengesdal med flere. Vi har Kenneth som er tidlig og seint i klubbhuset, Kjell som bruker mange hundre timer i året på EIK med program, billetter, grafikker osv.
For mange er rett og slett klubben noe av det viktigste de har, og det er slike folk som gjør det mulig å drifte en klubb som EIK på det nivået vi er.
Det er akkurat denne passionen som gjør at kameramennene i EIK-TV skjeller ut dommeren i kampens hete, og som gjør at Arne Kristensen enda den dag i dag snakker om dommeren som ga Bryne straffe på Husabø på grunn av korrupsjon. Og det er helt nydelig spør du meg!
Vi får nok flere opplevelser og minner i sesongene som kommer.
Opp te husabø…..
MB
