|
|
|
| 
EIK fotball ønsker dere alle velkommen til ettermiddagens "seriefinale" mot Skeid!
Det er noen uker siden vi begynte å se for oss hvor viktig akkurat denne kampen kunne bli, og nå er dagen endelig kommet. De to lagene ligger side om side på toppen av tabellen. Til og med målforskjellen er lik. Så om noe kan kalles en sekspoengskamp, så er det nettopp denne! Jeg vet selvsagt at det fortsatt skal kjempes om 15 poeng, men det laget som vinner i dag vil få en enorm boost foran sesonginnspurten.
På onsdag var undertegnede gjest i Amedias fotballmagasin "Opprykk", sammen med Skeid-supporter Jonny Normann Olsen. Et av spørsmålene vi fikk var hva klubbene våre kunne tilføre OBOS-ligaen dersom vi rykket opp. Verken tiden eller forberedelsene tillot et langt og velbegrunnet svar, så jeg liret vel ut av meg noe om romansen med nye klubber som tar steget opp på tinder de aldri har vært før. Mens Olsen nevnte at Skeid med sin stolte historie ville være et større aktivum for OBOS-ligaen enn lille EIK. (Noe jeg selvsagt er sterkt uenig i.)
Etter at videoseansen var over, så tygget jeg litt videre på spørsmålet vi fikk. Foreløpig bærer vi på en romantisk drøm om første divisjon. En drøm jeg første gang så på trykk i et EIK-program helt tilbake i 1977, da jeg var ti år gammel. Da var jo første divisjon det som nå heter Eliteserien, så drømmen til Asbjørn Stokkeland (som skrev stykket) var enda større enn det vi ser for oss nå.
Denne drømmen har generasjoner av EIK-supportere båret på gjennom mange magre år. Siste halvdel av nittitallet, da vi rent sportslig lå nede med brukket rygg, var den nærmest som en utopi å regne. Vi var rimelig fornøyde med en middels posisjon i lokalfotballen! Men klubben okka kjempet seg tilbake, sakte, men sikkert. Vi har bygget stein på stein. Oppgradert treningsbanen, fått tribune med tak på hovedbanen og bygget fotballhall. Vi har utviklet oss sportslig, og blitt ekstremt mye mer profesjonelle i løpet av de tjue årene jeg har vært aktiv i kulissene.
Er vi så klar for et eventuelt steg ytterligere en divisjon opp? Jeg vil svare at vi er så klare som det er mulig å være. Norsk første divisjon er ikke Premier League. Men det er en tøff liga å hevde seg i. Der det handler om hardt arbeid, og å ha tøffe spillere som har vært ute en vinternatt før. Om å forsvare seg på dødballer og om å skape noe foran motstandernes mål på dødballer. Jevnt over er rett og slett norsk første divisjon så langt fra romantikk som det er mulig innen fotball!
I første divisjon vil vi være en av de minste klubbene. Vi vil ha et av de minste budsjettene, og vi vil være i nedre del når det gjelder interesse og publikumsstøtte. Skulle vi klare å rykke opp, må vi derfor være både smarte og dyktige. Vi må få fatt i de riktige spillerne, vi må bli bedre på marked og media, og vi må oppgradere Idrettsparken på en fornuftig måte. Det siste er vi, som alle kan se, godt i gang med.
For seks år siden var vi omtrent i samme posisjon som vi er i nå. Vi husker alle hvordan Vindbjart torpederte drømmen. La oss satse alt på at det ikke gjentar seg! Gjør ditt fra tilskuerplass, så vil spillerne gjøre alt som står i deres makt for at vår felles drøm blir virkelighet!
God kamp!
KÅ
|
|
|
|
| TIL INNHOLDSSIDEN |
|
|
| TIL INNHOLDSSIDEN |
|
|
| TIL INNHOLDSSIDEN |
|
BLI MED PÅ TRIBUNEKAMPEN!
Sammen med Norsk Tipping lanserer alle klubbene i PostNord-ligaen Tribunekampen.no!
Her kan du teste din evne til å tippe utfallet til alle kampene i 2021-sesongen og vinne masse premier!
Deltagerne kan med sin deltagelse bidra til at sin valgte klubb vinner 10 000,- ved sesongslutt. Deltager kan også vinne gavekort på 2 000,- til seg selv ved sesongslutt, samt to sesongkort til neste sesong hos sin favorittklubb.
GÅ VIDERE TIL TRIBUNEKAMPEN.NO
|
|
| TIL INNHOLDSSIDEN |
|
|
| TIL INNHOLDSSIDEN |
|
"DET ER SLIKE KAMPER
VI DRØMMER OM"
|
|
Jeg vil ønske dere alle velkommen til dagens toppkamp mot Skeid.
For spillerne og oss i trenerteamet er en slik kamp det vi drømmer om. På mange måter så er det drømmen om å få være med på slike kamper som driver oss fram dag for dag og uke for uke. Der vi er i en posisjon der vi kan styre vår egen skjebne, og der mye står på spill. Det er ingen tvil om at det vil krible litt ekstra i magene på både den ene og den andre i dag, men samtidig så er forberedelser og inngang til kampen akkurat lik en hvilken som helst kamp i denne serien. Vi skal og må være profesjonelle nok til at vi ikke blir satt ut av at kampen er ekstra viktig.
Tabellen taler sitt tydelige språk om at vi og Skeid er de to beste lagene i vår avdeling. Både gjennom å ha spilt mot dem og ut fra det vi har sett i videoanalyse, så vet vi at Skeid er et godt lag. De har en dyktig trener i Gard Holme, de er bra organisert og gode med ball. Så vi har absolutt respekt for det Skeid kommer med. Men vi vet også hva vi selv står for, og vet at på en god dag så skal vi være det beste laget i divisjonen.
Med seier i de to siste kampene, så forlenget vi seiersrekka til seks kamper. Mot Kjelsås spilte vi en veldig solid kamp. Vi knekket et lag som var godt strukturert og som hadde gjort hjemmeleksa og analysert spillet vårt godt. I en slik kamp gjaldt det å være tålmodige og å være tro mot kampplanen. Det klarte vi, og to av scoringene våre kom på det vi kaller for "tredjemannsbevegelser", noe vi har jobbet veldig mye med på treningsfeltet. Det er veldig motiverende for oss i trenerteamet å se at guttene oppfatter kampbildet og utfører det vi har trent på i kampsituasjoner. Særlig når det blir avgjørende for kamputfallet!
Vi tok også tre poeng mot Nardo i Trondheim, etter en kamp der vi først kom under med to mål. Vi merket egentlig veldig tidlig at noe manglet når det gjaldt gnist og inspirasjon. Vi hadde hatt en litt slapp treningsuke i forkant, og det tok vi dessverre med oss inn i kampen. Når vi har sett den i reprise, var ikke første omgang fullt så dårlig som vi kanskje hadde inntrykk av der og da, men det var for dårlig i forhold til den standarden vi ønsker å være på. Men så synes jeg også at vi viser god karakter og moral som klarer å snu kampen. At de får keeperen utvist er selvsagt gunstig for oss, men vi har sett i andre kamper at det ikke nødvendigvis betyr at det blir lett. Viking vant mot Sandefjord med en mann mindre på banen, og Mjøndalen utlignet også mot Brann da de var i undertall. Så uansett hva som skjedde like før pause, så måtte vi gå ut i andre omgang og være tålmodige og sterke. Igjen viste vi stor klasse ved scoringene, og til slutt kunne vi være veldig fornøyde også med resultatet.
Denne uka har vi hatt Alexander Dang tilbake i trening etter skade, og han er med i kamptroppen i dag. Lars Erik Sødal er også klar igjen etter at han stod over mot Nardo. Anas Farah er derimot på landslagsoppdrag med Djibouti. Fredag kveld spilte han litt over en time i VM-kvalifiseringskampen mot Burkina Faso, en kamp som endte med tap 0-4. Vi har et håp om at Jakob Dunsby skal bli klar for spill før sesongen er over, mens Marcel Wawrzynkiewicz, Andreas Peterson og Deniss Korneiciks alle må belage seg på å være på sidelinja resten av sesongen.
I dag tenker jeg at det blir ekstra viktig at vi blir backet godt opp fra tribunen. Jeg håper folk i byen forstår hvor viktig det er at de støtter oss, og håper at vi bikker over 1000 tilskuere. Det hadde vært veldig kjekt å følt at vi hadde hele byen i ryggen. En by har mange viktige kulturinstitusjoner, som teater, kino og kunstgallerier. Et godt fotballag føyer seg også inn i rekken av attraksjoner som er viktige for en by. Det håper
og tror jeg at Egersunds befolkning skal få se i ettermiddag!
|
|
| TIL INNHOLDSSIDEN |
|
|
| TIL INNHOLDSSIDEN |
|
"I DAG HAR VI
ALT Å VINNE!"
I dag kan jeg ønske velkommen til et oppgjør vi har gledet oss til lenge, nemlig toppkampen mot Skeid. Selv om vi alltid må ta en kamp om gangen, som det heter, så er det ingen tvil om at vi spillere har sett ekstra fram til akkurat denne kampen.
Jeg har vært profesjonell fotballspiller i elleve år, men aldri før spilt på et lag som har ligget i den posisjonen vi er i nå, der vi er på toppen av tabellen og kan avgjøre ting selv. Det sa jeg til guttene, at dette er ikke en situasjon vi kommer i hver dag, eller hver sesong. Så da skal vi gjøre alt for å bygge videre på den posisjonen vi har satt oss i!
Når jeg tenker tilbake, så er kanskje den største og viktigste kampen jeg noen gang har spilt da jeg var i Start i 2015, og vi slo Jerv i kvalik for Tippeligaen. Men den gang var vi i en slags forsvarsposisjon, der vi hadde alt å tape. Nå føler jeg vi er i en posisjon der vi har alt å vinne. Og det er egentlig mye kjekkere. Jeg spiller på et lag der jeg ser ti andre jobbe som bare det, og det er veldig givende å være en del av et slikt mannskap. Jeg har opplevd ganske mye på fotballbanen, men kan helt klart si at den tiden jeg har vært i EIK har vært den soleklart kjekkeste i min karriere!
Vi går inn i dagens toppkamp etter å ha levert helt ok prestasjoner i de siste kampene. Vi har fått inn en fin evne til å vinne uansett hvordan vi spiller, og det er vel slikt som kjennetegner et topplag. Vi skaper flere sjanser enn motstanderne, og når vi da er nokså gjerrige bakover, så er det en vinnerformel. Vi har også klart å få inn en mantra i laget at ingen skal jobbe hardere enn oss. Det gjør at vi er vanskelige å slå også på dager der spillet kanskje ikke flyter så godt.
Det er en evne det også er fint å ta med oss inn i dagens kamp. Vi vet at det er en ekstra viktig kamp. Vi vet at vi skal opp i mot en god motstander. Men vi vet også at vi har de kvalitetene i laget som gjør at vi nok en gang skal stå igjen med tre poeng etter kampen!
|
|
| TIL INNHOLDSSIDEN |
Stiftet: 1915
Hjemmebane: Nordre Åsen, kunstgress
Trener: Gard Holme
Fjorårets plassering: 2. plass i Postnordligaen avdeling 1
Spilt for begge lag: Kaare Rasmussen, Kim Skogsrud
|
Skeid endte som nummer to i sin avdeling i fjor, men tapte kvalifiseringskampene mot Asker. Dermed ble de røde og blå snytt for en rask retur til første divisjon etter nedrykket i 2019. Slik årets sesong har utviklet seg, er det ikke tvil om at man igjen har satt øynene på opprykk på Nordre Åsen. Gard Holmes mannskap virker å være i bra form, og ser også ut til å ha evnen til å avgjøre jevne kamper i sin favør.
Det så man senest for halvannen uke siden, da Skeid var i trøbbel borte mot Notodden, men snudde kampen etter pause. Nå på mandag måtte Skeid igjen vente til seint i kampen med å avgjøre mot Odd 2, men to scoringer de siste tjue minuttene sørget for seier 2-0. På mandag var det nykommeren Ulrich Ness som ble jokeren. Han sørget først for straffe da han ble felt, for så å punktere kampen med et fint skudd da mindre enn ti minutter gjenstod.
Tidlig i sesongen var det Johnny Buduson som stod fram som Skeids fremste aktivum. Den rutinerte angriperen, som først debuterte for Skeid i 2014 før han har vært innom både Fredrikstad, Haugesund og Hamkam, stod med 13 fulltreffere på 16 kamper da han ble skadet i slutten av august. Mange trodde at Skeid kunne få problemer med en slik nøkkelspiller ute, men den siste måneden har 19 år gamle Abel Stensrud tatt opp hansken, og sørget for ni nettkjenninger på seks kamper.
Stensrud er en representant for en lang rekke unge talenter som har kommet fram gjennom Skeids ungdomsavdeling. Torshovklubben har lenge vært kjent for å være gode på spillerutvikling, og av dagens norske toppspillere er de to sarpsborgspillerne Tom Erik Breive og Mos Abdellaoue produkter fra Skeids talentsatsing. I nær fortid kan vi også nevne navn som Daniel Braaten, Birger Madsen, Moa Abdellaoue og Pa Modou Kah blant spillere som først gjorde seg bemerket i Skeid.
Skeid, som fikk navnet sitt da Frem 14 og Kristiania Ballklubb slo seg sammen i 1925, hadde sin beste periode i etterkrigsårene fram til midt på 1970-tallet.
|
|
I løpet av de årene hentet klubben hele åtte kongepokaler, mens de vant serien en gang i 1966. Spillere som Hans Nordahl, Harald Hennum, Kjell Kaspersen, Kai Sjøberg, Finn Thorsen og Trygve Bornø har alle en fin klang blant eldre norsk fotballsupportere. I 1969 satte Skeid en rekord som fortsatt står i vår øverste serie da hele 29.000 tilskuere var innenfor Ullevaals porter i en seriekamp mot Rosenborg.
Skeid fikk også oppleve flere eventyr i Europa på denne tiden. De spilte jevnt med både Real Zaragoza, Sparta Praha og AIK før de gjorde det helt store i 1969 og slo ut tyske 1860 Munchen fra Messebycupen. Siste gang Skeid spilte i Europa var i 1979, da de tapte 1-10 sammenlagt for Ipswich Town i UEFA-cupens første runde.
Da var Skeid allerede i ferd med å miste den statusen de hadde hatt så lenge i norsk fotball. Cupfinaleseieren mot Viking i gjørma på Ullevaal i 1974 er Skeids foreløpig siste store triumf, og det er nå 22 år siden klubben sist var i øverste divisjon. I 2013 var faktisk Skeid-laget en snartur nede på nivå fire, før det har gått bedre de siste årene.
Skeids 2021-utgave seiler altså i medvind. Det gjør de med et spillemønster der det har vekslet litt mellom
3-5-2 og 3-4-3, og der laget har en fin blanding av rutine og yngre talenter.
Forsvaret er lagets mest erfarne lagdel. Stian Pettersen har vært med på dette nivået i over et tiår for både Skeid, Kjelsås og KFUM. Mads Andersen har fått en god fotballutdannelse i Vålerenga, mens kaptein Fredrik Berglie har hatt en fin utvikling siden han kom fra Halsen i Østfold for tre år siden.
Lenger framover på banen har David Hickson skapt mye trøbbel for motstanderne med sin store fart, mens Marcus Melchior har vist god evne til å dominere kamper sentralt på midtbanen. Helt på topp er det før nevnte Abel Stensrud som i første omgang skal forsøke å skyte Skeid tilbake til første divisjon.
|
|
| TIL INNHOLDSSIDEN |
|
David Hickson i kamp mot Kujtim Ismaili da vi møtte Skeid på Nordre Åsen tidligere i år. Med sin fart og drible-
egenskaper har den 24 år gamle kantspilleren stått fram som en av oslolagets viktigste kort denne sesongen.
|
|
Navn Posisjon Alder Siste klubb Debut
Lars Martin Kvarekvål keeper 21 Florø 2020
Anders Gundersen keeper 27 Moss ny i år
Mats Pettersen Andersen forsvar 24 Vålerenga 2 2017
Fredrik Tobias Berglie forsvar 25 Halsen 2019
Stian Kommandantvold Pettersen forsvar 33 KFUM Oslo 2018
Hayder Altai forsvar 23 Flint 2020
Matarr Njie Kah forsvar 26 Lørenskog 2019
Mikkel Tveiten forsvar 19 Lyn ny i år
Tomas Boye Lopez Borgersen forsvar 21 Kråkerøy ny i år
Dreni Ademaj forsvar 25 egen jr / Årvoll 2013
Shadi Ali midtbane 26 Moss 2020
Marcys Melchior midtbane 20 Vålerenga 2 ny i år
Simen Hestnes midtbane 25 Vålerenga 2019
Felix Leenborg Anthonessen midtbane 22 Strømmen 2020
Jakob Napoleon Romsaas midtbane 17 egen jr avd ny i år
Uranik Seferi midtbane 18 Lillestrøm (utlån) ny i år
Emil Tjøstheim midtbane 19 Ålgård 2020
Henrik Hagen midtbane 18 egen jr avd ny i år
Johnny Buduson angrep 30 Hamkam 2014
Gabriel Andersen angrep 22 Tromsdalen ny i år
David Hickson Gyedu angrep 24 Vålerenga 2 2017
Øystein Vestvatn angrep 29 Moss 2020
Abel William Stensrud angrep 19 Hasle Løren 2020
Ulrich Østigård Ness angrep 25 Eidsvold Turn ny i år
Abdul-Basit Ouro Agouda angrep 32 Grorud ny i år
|
|
| TIL INNHOLDSSIDEN |
Kenneth Grande i kamp mot Skeids Johannes Nunez og Hassan Yusuf da vi møttes i Idrettsparken i mai 2018.
Kampen endte uavgjort 1-1 etter at begge målene kom i kampens første ti minutter.
|
| TIL INNHOLDSSIDEN |
|
|
| TIL INNHOLDSSIDEN |
Noen bilder fra forrige hjemmekamp mot Kjelsås:
|
| TIL INNHOLDSSIDEN |
|
HJEMMEKAMPER:
Foreløpig kapasitet på våre hjemmekamper er 600, fordelt på tre kohorter. Tribunen deles i to ved kiosken, mens det er en kohort på Hognestadsiden.
Priser på enkeltbilletter er kr 100,- for voksne og kr 50,- for barn under 16 år.
BORTEKAMPER:
Sjekk hjemmesidene til våre motstandere for tilgang til billetter på våre bortekamper. Vi vil også oppdatere slik info på vår hjemmeside i forkant av hver bortekamp.
|
|
| TIL INNHOLDSSIDEN |
|
ANDREAS BREIMYR:
- Den viktigste kampen jeg har spilt!
|
|
| ANDREAS BREIMYR KOM TIL EIK FOR BARE TO MÅNEDER SIDEN, MEN KAPTEIN HENRIK BREIMYRS LILLEBROR HAR VÆRT ET STORT AKTIVUM FOR OSS SIDEN OVERGANGEN FRA FRAM LARVIK.
HVORDAN HAR DET VÆRT FOR DEG Å KOMME TIL EIK?
Det har vært veldig kjekt. Jeg hadde egentlig flyttet hjem fra Larvik, der jeg spilte for Fram, for å fokusere på studiene mine. Jeg studerer sosiologi på Universitet i Stavanger. Men så fikk jeg forespørsel fra EIK om å komme og trene her. Det gikk bra, jeg skrev under på kontrakt, og kan vel si at jeg har fått fotballgleden tilbake i løpet av den tiden jeg har vært her. Så å komme hit har utelukkende vært en positiv opplevelse så langt.
VI HAR SETT DEG MEST SOM EN ENERGISK MIDTBANESPILLER. ER DET DIN FAVORITTPOSISJON?
Jeg har vel spilt sentralt på midtbanen gjennom hele min karriere, så det er uten tvil den posisjonen jeg er mest vant med å spille. Men de siste kampene har jeg fungert mer i den såkalte tier-rollen. Der spilte jeg vel sist i Bryne da jeg var rundt atten år, så det er noen år siden. Men det har funket tålig bra heldigvis, selv om jeg nok helt klart er mest midtbanespiller.
DU HADDE MESTEPARTEN AV DIN OPPVEKST I ENGLAND. FORTELL LITT OM DIN FOTBALLBAKGRUNN DER BORTE!
Etter å ha spilt for et lokalt lag, så signerte jeg min første kontakt med Fulham da jeg var ni år gammel. Jeg ble værende der i tre år, men da jeg var blitt tolv
|
| fikk jeg ikke være med videre. Grunnen var at jeg var for liten. Jeg hadde egentlig ikke vokst noen ting på tre år. Jeg fikk en ny sjanse i Reading, som jo også er en stor klubb. Der var jeg til 15-årsalderen, men jeg var fortsatt knøttliten i forhold til medspillerne mine. I England er de veldig opptatt av fysisk styrke, og da var det ikke plass til en som fortsatt ikke hadde kommet i puberteten. På den tiden hadde Henrik gått til Aldershot, der han spilte på U18-laget og aspirerte inn mot A-laget. Jeg fikk være med der og trene med U18-laget, selv om jeg fortsatt bare var 15, men like etterpå så flyttet vi hjem til Norge.
JEG HAR INNTRYKK AT DET ER RIMELIG TØFFE TAK I UNGDOMSAVDELINGENE TIL DE ENGELSKE KLUBBENE?
Når det gjelder fotball, så er det helt klart mye tøffere å vokse opp i England enn her i Norge. For det første så blir det nærmest umulig å kombinere fotball og skole allerede fra en er rundt fjorten år gammel. Det er rett og slett så mye tid som går til trening. Det er også en helt annen mentalitet, i hvert fall i de store klubbene. Er du ikke god nok som 11-åring er det ingen bønn. Man får ikke bli med videre. Så jeg har nok helt klart opplevd et mye tøffere regime enn norske gutter på samme alder, som betalte sin medlemskontingent og dermed fikk spille for klubben sin.
HAR DET GJORT DEG TØFFERE MENTALT?
Det vil jeg tro. Men jeg tror kanskje at det først og fremst har gjort meg mer avslappet og rolig når det stormer litt rundt meg. Jeg tåler en støyt, og vet at det kan gå fint også på dager der ikke alt er slik jeg gjerne skulle ønsket.
Fortsettes neste side->
|
|
| TIL INNHOLDSSIDEN |
|
|
DU KOM TIL NORGE SOM 16-ÅRING. MEN FORTSATT VAR DET FOTBALL SOM GJALDT!
Jeg begynte å spille for juniorlaget til Viking etter at vi hadde flyttet tilbake til Norge sommeren 2012. Men etter at Henrik fikk kontrakt med Bryne, så ønsket de også å sjekke meg ut. Jeg fikk tilbud om å trene med dem først, og signerte faktisk min første proffkontrakt med Bryne da jeg var 17 år gammel. Etter noen få gode kamper på A-laget der, så ble jeg kontaktet av Crystal Palace, som ønsket å kjøpe meg. Det er jo en ting det var umulig å si nei til, så dermed bar det tilbake til London, etter at jeg først hadde vært utleid til Bryne et halvt år. Mest fordi jeg ønsket å bli ferdig med videregående skole og få et vitnemål.
DU FIKK TIL OG MED PRØVE DEG PÅ A-LAGET TIL PALACE!
Jeg fikk spille en halv omgang i en treningskamp mot Barnet bare en uke etter at jeg kom bort dit sommeren 2015. Men dessverre ble tiden i Palace mye preget av skader, og det ble retur til Norge etter bare et år der borte.
KJENNER DU PÅ SKUFFELSE OVER AT DET BLE SLIK?
Nei, egentlig ikke. Jeg har opplevd mer enn 99 prosent av folk som spiller fotball noen gang kommer til å gjøre. Så jeg ser tilbake til det som har skjedd med et smil, og angrer ikke på noe av det jeg har gjort. Nå spiller jeg her i EIK, og kan vel si at jeg aldri har hatt det mer gøy med fotball enn jeg har nå, og hva mer kan en egentlig ønske. Til helga skal vi til og med spille en storkamp. For selv om jeg har spilt større og mer prestisjefylte kamper enn en seriekamp mot Skeid, så tror jeg at den vil bli den viktigste jeg har spilt til nå i karrieren.
FIKK DU SPILLE SAMMEN MED NOEN SOM HAR BLITT STORE NAVN DA DU VAR I PALACE?
Den som har gjort det best av de jeg spilte med på Palace sitt U21-lag, er jo Aaron Wan-Bissaka, som nå er i Manchester United. Jeg kommer til å skryte lenge av at jeg har vært kaptein på laget han spilte på! Det
|
|
som er litt rart, er at ingen av oss vel så at det var nettopp han som skulle nå lengst. Det var mange som var foran ham i køen, meg selv inkludert. Men Wan-Bissaka kom på treningene og gjorde det han skulle. Han var alltid god, men egentlig aldri fantastisk. Så plutselig tok det av, og han ble fast på A-laget, der han jo spilte veldig bra. Og så fikk han jo en drømmeovergang til Manchester United. Hans historie kan egentlig fungere som inspirasjon til alle de som føler at andre er så mye bedre. Legger en ned grovjobben på treningsfeltet, så kan man nå langt!
DERE ER JO TO BRØDRE SOM HAR FULGT HVERANDRE LITT GJENNOM KARRIERENE DERES. HVORDAN HAR DET VÆRT?
Stort sett har det vært veldig kjekt å ha en bror som er engasjert i det samme. I voksen alder har vi spilt sammen i både Bryne, Hødd og nå i EIK. Men det var nok perioder i oppveksten der det kunne være litt belastende. Ting gikk alltid mye mer inn på Henrik enn det gjorde på meg. Han kunne spille fast på laget, men kunne bli preget av det dersom jeg ikke fikk mye spilletid. Han syntes mer synd på meg enn jeg gjorde selv. Nå når vi har blitt eldre så har vi det jevnt over gøy begge to. Vi har fullt fokus på det vi kan gjøre noe med, og koser oss med å kunne spille fotball sammen på et såpass høyt nivå.
HAR OPPVEKSTEN I UTLANDET OGSÅ GJORT AT DERE KOM NÆRMERE HVERANDRE ENN DERE HADDE GJORT OM DERE HADDE VOKST OPP HJEMME I NORGE?
Det vet jeg egentlig ikke. Men hjemmet vårt i England fungerte alltid som et samlingspunkt for både mine og Henrik sine venner. Dermed ble det mye at alle holdt sammen, og gjennom det å ha mange felles venner ble også vi to brødre nært knyttet til hverandre.
JEG HAR OGSÅ OBSERVERT AT FORELDRENE DERES FØLGER GODT MED NÅR DERE SPILLER!
Mamma og pappa har betydd svært mye for oss. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg var rasende på pappa når han insisterte på at vi måtte ha egen-
|
| trening, mens jeg egentlig kunne tenkt meg å gjøre helt andre ting. Det er noe jeg takker ham for nå. Mamma hadde mye rollen som sjåfør, for pappa hadde en jobb som gjorde at han var borte en del. Hun kjørte utallige miles for å få oss fram og tilbake på treninger og kamper. Så de to til sammen kan nok ta mesteparten av æren for at vi har blitt relativt brukbare fotballspillere begge to.
HVIS VI FOKUSERER PÅ EIK - VI KOM HJEM FRA TRONDHEIM MED TRE HARDT TILKJEMPEDE POENG SIST HELG. HVORDAN OPPLEVDE DU KAMPEN SOM SPILLER?
Første omgangen der oppe er sannsynligvis den dårligste omgangen vi har spilt så lenge jeg har vært her. Det kan nok skyldes mange ting. Det var sterk vind, og det var kanskje også dagen da ting rett og slett ikke klaffet for oss. Så jeg synes det var sterkt gjort at vi klarte å snu kampen etter å ha fått to baklengs i mot. Det hjalp selvsagt at de fikk keeperen utvist, men jeg synes vi viste stor vinnermentalitet etter pause. De beste lagene vinner ofte også på dårlige dager, og det er noe jeg har merket meg med laget jeg nå spiller på, det at vi har den egenskapen.
DET KAN VÆRE EN EGENSKAP SOM KAN BLI GULL VERDT OGSÅ I DAG MOT SKEID!
Nå har jeg allerede nevnt at kampen kanskje er den viktigste jeg har spilt. I hvert fall når man vet at resultatet her kan bety mye for den endelige tabellplasseringen. Men egentlig må vi tenke at denne kampen er som alle andre kamper. I en lang og jevn serie er alle kamper viktige, og det eneste som gjelder når vi går på banen er å ta tre poeng. Hvordan vi tar poengene betyr ikke noe. Det gis ikke stilkarakterer, men vi må gjøre som vi alltid gjør. Vi må løpe mest av alle, og gi absolutt alt for klubben og alle de som har kommet for å se på oss. Da håper og tror jeg at vi skal klare å krige inn tre poeng også i dagens kamp mot Skeid!
|
|
| TIL INNHOLDSSIDEN |
POSTNORDLIGAEN, 26. SEPTEMBER, IDRETTSPARKEN
| REFERAT
Kjelsås hadde forberedt seg godt og i store deler av første omgang slet vi med å få noen rytme i spillet. Særlig var oslolaget gode til å stenge rommene for våre sentrale midtbanespillere. Men da vi først klarte å bryte ned et dyptliggende bortelag, ble det farlig. Etter 18 minutters spill fikk Andreas Breimyr avsluttet etter innlegg fra Ådne Midtskogen, men forsøket endte med et hjørnespark. Kampbildet fortsatte noenludnde likt, men ti minutter før pause tok vi ledelsen. Stian Michalsen bredsidet et innlegg fra Andreas Breimyr i nettet. Ikke lenge etter kunne Kjelsås ha utlignet da Miguel Vieira var ute på "bærtur" i feltet, men godt forsvarsspill hindret baklengs. Etter en tett og jevn første omgang kunne vi dermed gå i garderoben med ledelse.
De første 15 minuttene av andre omgangen var preget av samme kampbilde som i første omgang. Men etter 62 minutters spill danset Stian Michalsen seg forbi tre Kjelsås-spillere, før han skar inn i banen og ga videre til Ådne Midtskogen. Høyrebacken sendte inn ett bra innlegg som Patrik Johannesen styrte i mål. Nå fikk vi mer kontroll på kampen, og rundt fem minutter etterpå kom Stian Michalsen igjen rundt på vår venstreside. I det han avsluttet ble han meiet ned, og dommer valgte å peke på straffemerket. Straffen ble kontant satt i mål av Patrik Johannesen. Samme mann kunne scoret igjen to minutter senere da han var alene med keeper, men bra keeperspill av Emil Fiskvik hindret hat trick for færøyingen. Kjelsås reduserte helt på tampen på et straffespark fra Ole Erik Midtskogen, etter at Matej Dekovic hadde lagt Jesper Solli i bakken.
| |
LAGOPPSTILLING:
| KAMPFAKTA:
Målene: 1-0 Stian Michalsen (36), 2-0 Patrik Johannesen (62), 3-0 Patrik Johannesen (68, straffe), 3-1 Ole Erik Midtskogen (90, straffe)
Gule kort EIK: Markovic, Midtskogen
Dommer: Jørgen Haga (Ekholt BK)
Tilskuere: 540
|
|
SCORINGENE:
|
| TIL INNHOLDSSIDEN |
POSTNORDLIGAEN, 3. OKTOBER, KOTENG ARENA
| REFERAT
Vi hadde et lite initiativ innledningsvis, og med litt skarphet kunne vi fått mer ut av mulighetene vi hadde. Men våre gutte virket ikke å være helt pigge, og etter ti minutters spill fikk Nardo straffe da Henrik Breimyr felte Magnus Høiseth. Det ble satt i mål av Nardo-kaptein Marius Sandvik. Ett kvarter senere kom Nardo på ny visitt på venstresiden, og etter godt kombinasjonsspill kunne Magnus Høiseth trille inn 2-0. Etter en svak omgang fra vår side, skulle vi få en situasjon like før pause som tente håpet om poeng. Simen Haughom ble hektet av keeper Preben Øien som både forårsaket straffe og ble utvist. Patrik Johannesens straffe ble først reddet av reservekeeper Fredrik Bergslid, men vår toppscorer fikk satt returen fra keeper i mål.
Etter pause fikk vi et helt annet kampbilde enn i førse omgang. Sterk medvind mot ti mann, samt en mye mer krigersk innstilling, førte til at vi totalt dominerte omgangen. En god Fredrik Bergslid hindret baklengs det første kvarteret, og hjemmelagets ti menn hadde faktisk en meget god mulighet til å øke ledelsen. Men Miguel Vieira var parat og leverte en svært god redning. Etter rundt en times spill åpnet Henrik Breimyr opp hjemmelagets forsvar med en fin pasning til Ådne Midtskogen, som kom rundt på høyresiden. Han la inn hardt og presist til Patrik Johannesen som headet inn utligningen. Deretter fortsatte vi å kjøre på, men sjanse på sjanse ble reddet av keeper. Da et kvarter fikk vi corner, samtidig som en av hjemmelagets spillere måtte ut og behandle en skade. Andreas Breimyr svingte inn corneren til storebror Henrik som headet inn 3-2. Resten av kampen ble det å kontrollere inn tre viktige poeng.
| |
LAGOPPSTILLING:
| KAMPFAKTA:
Målene: 1-0 Marius Sandvik (10,straffe), 2-0 Magnus Høiseth (26), 2-1 Patrik Johannesen (45, straffe), 2-2 Patrik Johannesen (76), 2-3 Henrik Breimyr (76)
Gule kort EIK: Midtskogen, Strangstad, Johannesen
Dommer: Oliver Skaret Barsøe (Namsos IL)
Tilskuere: 100
|
|
SCORINGENE:
|
| TIL INNHOLDSSIDEN |
PROGRAMMET ER GRATIS
....men....
...vårt medieteam legger ned svært mange timer med dugnad for at EIK skal framstå utad på en mest mulig profesjonell måte.
Dere som leser programmet kan derfor vise at dere setter pris på arbeidet vi gjør ved å VIPPSE noen kroner til EIK fotball. Vi foreslår 20 kr dersom du kun leser denne utgaven av programmet, eller 100 kr dersom du er fast leser av programmet gjennom hele sesongen. Merk innbetalingen med "kampprogram".
VIPPS NR #99164
|
|
| TIL INNHOLDSSIDEN |
|
Engelske militærkjøretøyer utenfor Elvegaten 5
i mai 1945. Mannen ved siden av hesten skal være
Kalle Svendsen, foran porten der han solgte pølser.
Hen e' det me samlas når någe ska skje
Hos Kalle, Kalle, i porten
når fo'ball ska spelast og sultne me e'
hos Kalle, Kalle i porten
Der kjøbe me pølse med sennep å løg
å Berentsen-brus, då blir live' en spøg
Kem står der å smile kvær einaste kveld
Jo Kalle, Kalle i porten
Hen e' det du hørre di klogaste ord
Hos Kalle, Kalle, i porten
om krokket å fo'ball å båd å motor
Hos Kalle, Kalle, i porten
Hen e' det at verdensprobleman blir løyst
Og folkan i pølså kan få seg en trøst
Kem e' det så står der så støe så fjell
Jo Kalle, Kalle, i porten
Annonse fra Karl Johan Svendsen i Dalane Tidende, 1934.
| |
VI SKRUR TIDEN HUNDRE ÅR TILBAKE I TID, OG SJEKKER UT HVOR DEN TIDS EIK-SPILLERE BODDE. HOVEDKILDE ER FOLKETELLINGEN FRA DESEMBER 1920, SUPPLERT MED ANDRE KILDER, BÅDE SKRIFTLIGE OG MUNTLIGE.
Arvid og Karl Johan Svendsen utgjorde ett av tre brødrepar som var med på å stifte EIK tilbake i 1919. De var sønner av Karl Johan Svendsen Sr (1869-1960) og hans kone Petrea Sofie (1874-1945).
Søskenflokken bestod i alt av seks barn. Deres eldste bror Sverre var også med og spilte fotball i sportens barndom her i byen, men han var flyttet til Jæren da EIK ble stiftet. Karl Johan Svendsen Sr. var en kjent og avholdt mann i Egersund. Han etablerte egen forretning på hjørnet mellom Elvegaten og Lerviksbakken i 1897, og flyttet noen år senere til Elvegaten 5 (bildet over), der Dressmagasinet holder til i dag. Det var i dette huset barna hans vokste opp. Forretningen var en kolonialbutikk med spesialitet innen vilt og fisk. Etter hvert slo Svendsen seg også opp som fiskeeksportør, men i likhet med mange andre egersundere, investerte han for mye i årene etter første verdenskrig. Det førte til at han gikk konkurs i 1921.
Svendsen må ha klart å beholde eiendommene sine også etter konkursen, for han driver butikken i Elvegaten videre fram til huset blir solgt til Moritz Rabinowitz i 1933. Sammen med kona flyttet han da til Ludvig Feylings gate 36, der de bodde resten av livet. Han fortsatte å arbeide opptil høy alder, og etter at han avviklet fiskehandlen, drev han i lengre tid som skraphandler. Han var også veldig aktiv innen kristent arbeide, og var den første i Egersund som ble medlem av Frelsesarmeen.
Arvid Svendsen (1900-1988) var den første spilleren i EIK som passerte 100 A-kamper. Han var lagets faste høyre back det første tiåret etter stiftelsen, og spilte sin siste A-kamp så sent som i 1933. Han var også lagets faste kaptein. For hundre år siden arbeidet Arvid Svendsen som kontorist i farens bedrift. Senere ble han kontorsjef hos Sildefiskernes Fabrikklag, før han avsluttet yrkeskarrieren på kontoret til O Hegdals trelastforretning. Arvid Svendsen var også svært aktiv innen byens sang- og musikkliv. Han giftet seg i 1949 med Betzy Gjertsen fra Tvedestrand. De kjøpte huset i Ludvig Feylings gate 36, der de ble boende resten av livet. Arvid og Betzy hadde ikke barn.
Karl Johan Svendsen (1903-1998) var lagets yngste spiller da han stod i mål for EIK i klubbens første kamper høsten 1919. Med noen kortere opphold, var "Kalle" fast målvakt fram til han la opp i 1926. Han hadde da spilt rundt 50 A-kamper for EIK. Han var i likhet med broren ansatt i farens forretning da det ble holdt folketelling i desember 1920. Han arbeidet da som bøkker (tønnemaker) på bua i Strandgaten 22. Senere arbeidet han også mye med snekring og trearbeid. En stund før og etter krigen laget og reparerte han ski og kjelker på loftet til Brødrene Skaara i Sandakergaten 9, der han også arbeidet som snekker. Fra rundt 1935 til 1942 solgte han også snop, brus og pølser i smuget mellom Elvegaten 5 og 3. Det fortelles at slagordet var "Kalle ski - varme pølser". Han solgte også bladet "Sportsmanden" fra boden sin, og "Kalle i porten" var et yndet samlingssted for byens idrettsinteresserte i årene før krigen. Kalle ble gift i 1931 med Anna Emilie Feyling. De bodde i huset som i dag har adresse Nygaten 27, på toppen av Sølvbakken. Sammen hadde de en adoptivdatter.
Da Kalle var blitt en gammel mann og bodde på eldresenteret på Kjerjaneset, ble han æret med egen sang, som ble skrevet av Alv Zachariassen. Se teksten til venstre. Kalle Svendsen var også hovedperson og "forteller" i jubileumsfilmen som ble laget da EIK var 100 år i 2019.
|
|
| TIL INNHOLDSSIDEN |
| Da vi møtte Skeid i 1961:
Noen få reiste til Oslo - men for
de fleste ble Losjen redningen!
|
Vi som følger EIK har blitt utskjemte ved at vi så og si kan følge alle kampene laget vårt spiller fra vår egen stue dersom vi har lyst. Særlig er det "makligt" å følge bortekampene fra godstolen, og vi er vel flere som må innrømme at lysten på å bruke en hel helg på å dra på bortekamp har blitt mindre etter at Amedia begynte å sende kampene live på nett-TV. Da vi møtte Skeid i cupens tredje runde for 60 år siden, var det selvsagt annerledes. Både var folks muligheter til å reise på langtur begrenset, og normalt sett var det kun avisenes referater som kunne fortelle om en bortekamps forløp. Kampen mot Skeid var EIKs til da største og mest prestisjefylte kamp, og naturlig nok var den omfattet med voldsom interesse blant byens fotballinteresserte. Noen supportere hadde tid og anledning til å reise til Oslo. Vi vet fra muntlige overleveringer at noen faktisk brukte sykkel for å nå fram til "storkampen". Noen få andre var så heldige at de hadde tilgang til bil, men husk at det var først året før det hadde blitt fritt fram for alle til å kjøpe bil. Fra krigens slutt og fram til oktober 1960 måtte en bevise at en brukte bilen i næring for å kunne unne seg en slik luksus. De fleste som tok turen fra Egersund til Oslo, brukte toget som transportmiddel. NSB Reisebyrå annonserte med fellesreise til den nette sum av kr 105,- for sovekupé. Til sammenligning, så var en vanlig timelønn den gangen rundt sju kroner.
Peder Rasmussen (bildet til venstre) var en av de som reiste fra Egersund for å se kampen. Han forteller: - Jeg var 16 år den gangen, og da vi fikk vite oppsettet, så bestemte jeg og Kåre Bjørn Nygaard oss ganske raskt for at vi ville ta en ferie og se EIK spille på Bislett. Willy Hauge var også med oss. Han bodde i Egersund, men var opprinnelig fra Oslo. Vi reiste med toget fredag kveld. På den tiden var det finklær og koffert som gjaldt når en skulle ut og reise, selv for ungdommer. Men egentlig var vi jo teltturister, for vi hadde ikke råd til annet enn å bo på campingplass. Så det må ha vært et rart syn sett med dagens øyne, smiler han.
| |
Peder, som den gang var i Oslo for første gang, forteller at han kun husker bruddstykker fra selve kampen: - Jeg ser for meg at Aage Hetland var ensom spiss, og at han nærmest hadde en umulig oppgave mot Skeids forsvarere. Og det var definitivt stor nivåforskjell mellom Skeid og EIK. Vi hadde jo nettopp rykket ned fra Landsdelsserien, så forskjellen var på to divisjoner. Det jeg kanskje husker bedre enn selve kampen, er at den store revystjernen og Skeid-patrioten Einar Rose var til stede på tribunen. Han ble oppmerksom på Egil Mehus, som jo skrek og brølte på sedvanlig vis. Einar Rose forsøkte å invitere Mehus med på nattklubben sin, Rosekjelleren. Men Mehus forstod nok ikke hva Rose mente, og svarte med å skjelle ham ut! Peder fortsetter: Det var jo mye folk på kampen etter hva vi var vant med fra Egersund, men det var vel ikke akkurat slik at folk i Oslo gikk mann av huse for å se EIK. Det var uansett en stor opplevelse for oss unge gutter. Vi var i Oslo til over helga, og gikk da rundt og så på severdighetene i hovedstaden. Jeg husker forresten at enten jeg eller Kåre Bjørn måtte spørre etter veien, for Willy kunne ikke stå midt på Karl Johan og røpe at han egentlig var ukjent i byen. Han snakket jo oslodialekt, og folk ville se rart på ham dersom han oppførte seg som en turist, ler Peder. For de som ikke hadde anledning til å reise til Oslo, ble det ordnet telefonoverføring til Godtemplarlokalet i Ludvig Feylings gate. Lektor Per A Pedersen fikk ansvaret med å formidle det som skjedde på Bislett hjem til Egersund over rikstelefonen. Pedersen hadde tidligere vært lektor ved Realskolen i Egersund, men hadde flyttet til Oslo midt på 1950-tallet. Dag Marcus Egaas var åtte år gammel den gang, men husker fortsatt at det var en stor opplevelse å være tilstede i Losjen: - Så vidt jeg husker var det stuva fullt med folk i lokalet. Jeg ser for meg at Gunnar Kvassheim, som er jevngammel med meg, satt på kanten av podiet ved siden av høyttaleren. Min onkel Leif Egaas var forresten en av de som hadde reist til Oslo for å se kampen på Bislett, forteller Dag Marcus.
| |
Han sier videre at en må huske hvor store Skeid var den gangen: - De hadde spillere som Kjell Kaspersen og Kay Sjøberg, som var store stjerner. Og at EIK tapte 3-0 var vel helst som forventet, så ingen ble leie seg av den grunn. Det var egentlig stort bare å vite at vårt lokale lag oppdrådte på berømte Bislett. Jeg tror det var stort for spillerne også. Oslo lå jo mye lenger borte enn det byen gjør i dag, i og med at kommunikasjonen var mye vanskeligere. Og det var nok lett å føle seg litt bortkommen i så store omgivelser. Johannes Dubland fortalte meg mange år senere at han nesten ble borte et øyeblikk da de stod klare for å gå ut på banen og så Skeids spillere står ved siden av seg, sier han. Dag Marcus forteller også at han godt kan huske da Skeid var på besøk på Bakkebø midt på 1960-tallet: - Det jeg kanskje husker ekstra godt, er at i pausen skulle noen av beboerne på Bakkebø skyte straffer på landslagskeeper Kjell Kaspersen. Han gjorde nok ikke sitt aller beste, og lot noen svake skudd gå inn i nettet. Men en av de som skjøt, sendte avgårde en kanon i vinkelen som ingen keeper i verden hadde reddet. Da ble Kaspersen meget overrasket, ler Dag Marcus. Gunnar Kvassheim vil i likhet med både Peder og Dag Marcus sitte på tribunen i ettermiddag og håpe på EIK-seier. Den tidligere redaktøren i Dalane Tidende husker også godt kvelden i Losjen: Jeg var åtte år gammel og satt på gulvet i et fullstappet lokalet. Jeg hadde følelsen av at jeg var med på noe stort. Stemningen var god og han som kommenterte bygde opp stemningen. Selv om det var håp om EIK-seier, var nok de fleste innstilte på at det ville bli tap mot storlaget Skeid. Men at EIK var i hovedstaden for å spille kamp, var nok til at begeistringen ikke ble ødelagt av resultatet. Det var et fotballminne for livet, sier Gunnar.
|
|
|
| TIL INNHOLDSSIDEN |
|
TERMINLISTE:
Dato Motstander Bane Type Res Tilsk Målscorere
29.05 Vard H privat 3-5 160 Johannesen, Dang (str), Dunsby
01.06 Sandnes Ulf B privat 3-3 - Dang 2, Michalsen
05.06 Arendal N privat 0-3 40
09.06 Viking B privat 2-0 - Johannesen, Dang
20.06 Nardo H serie 3-0 415 Dunsby, Haughom, Dang
26.06 Notodden B serie 3-2 412 Vatne, Johannesen, Dunsby
30.06 Sotra H serie 5-0 495 selvmål, Michalsen, Dang, Haughom, Formo
03.07 Øygarden H serie 1-0 500 Michalsen
07.07 Vard B serie 1-1 243 Johannesen
12.07 Odd 2 H serie 1-2 500 Breimyr H
17.07 Kjelsås B serie 0-1 121
21.07 Arendal H serie 3-0 530 Dang, Michalsen, Vatne
24.07 Vidar B NM-1 1-2 230 Johannesen
28.07 Fram Larvik B serie 2-3 400 Michalsen, Dekovic
08.08 Rosenborg 2 H serie 2-0 405 Michalsen, Dunsby
14.08 Skeid B serie 3-2 356 Dunsby, Michalsen, selvmål
19.08 Fløy B serie 4-2 210 Dunsby, Haughom 2, Johannesen (str)
22.08 Levanger H serie 0-1 400
28.08 Øygarden B serie 0-0 150
01.09 Vard H serie 2-0 440 Haughom, Johannesen (str)
06.09 Odd 2 B serie 2-1 66 Haughom, Michalsen
11.09 Fløy H serie 4-1 525 Sødal 2, Michalsen, Johannesen
19.09 Levanger B serie 1-0 302 Johannesen
26.09 Kjelsås H serie 3-1 540 Michalsen, Johannesen 2
03.10 Nardo B serie 3-2 100 Johannesen 2, Breimyr H
10.10 Skeid H serie
16.10 Sotra B serie
23.10 Fram Larvik H serie
01.11 Rosenborg 2 B serie
06.11 Notodden H serie
14.11 Arendal B serie
SPILLERSTATISTIKKER:
| Før årets sesong | Årets sesong |
| Navn | Kamper | Mål | Kamper | Mål |
| Amoah, Nathanael | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Breimyr, Andreas | 0 | 0 | 10 | 0 |
| Breimyr, Henrik | 27 | 3 | 25 | 2 |
| Dang, Alexander | 10 | 8 | 16 | 7 |
| Dekovic, Matej | 0 | 0 | 25 | 1 |
| De Souza, Jefferson | 0 | 0 | 4 | 0 |
| Dunsby, Jakob | 4 | 0 | 19 | 6 |
| Farah, Anas | 0 | 0 | 4 | 0 |
| Formo, Chris | 22 | 3 | 12 | 1 |
| Gjerde, Eskil Furre | 0 | 0 | 4 | 0 |
| Haughom, Simen | 27 | 7 | 23 | 6 |
| Ismaili, Kujtim | 0 | 0 | 20 | 0 |
| Johannesen, Patrik | 0 | 0 | 22 | 13 |
| Korneiciks, Deniss | 19 | 0 | 0 | 0 |
| Kurakins, Vladislav | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Lima, Cairo | 0 | 0 | 7 | 0 |
| Markovic, Adi | 27 | 3 | 24 | 0 |
| Michalsen, Stian | 0 | 0 | 25 | 10 |
| Midtskogen, Ådne | 0 | 0 | 6 | 0 |
| Peterson, Andreas | 23 | 3 | 9 | 0 |
| Sleveland, Stian | 217 | 47 | 5 | 0 |
| Steinskog, Hallvar | 2 | 0 | 8 | 0 |
| Strangstad, Sivert | 0 | 0 | 25 | 0 |
| Sveingard, Martin | 0 | 0 | 11 | 0 |
| Sødal, Lars Erik | 0 | 0 | 7 | 2 |
| Vatne, Scott | 12 | 1 | 11 | 2 |
| Vieira, Miguel | 0 | 0 | 25 | 0 |
| Wawrzynkiewicz, Marcel | 138 | 3 | 11 | 0 |
|
|
| TIL INNHOLDSSIDEN |
|
MENS VÅR KAMP MOT SKEID I DAG NATURLIG NOK FANGER MEST INTERESSE AV RUNDENS KAMPER, SÅ BLE DET SPILT FIRE VIKTIGE KAMPER OGSÅ I GÅR
Da vi slo Vard her i Idrettsparken for snart halvannen måned siden, var det haugesundernes femte tap på seks kamper. Siden har Roy Miljeteig og hans lagkamerater virkelig fått vind i seilene, og med gårsdagens nedsabling av Fløy står de nå med seks strake seire. Erling Flotve Myklebust scoret to av målene, noe som betyr at han kom opp i femten scoringer i årets serie. Det betyr at han troner øverst på toppscorerlista sammen med Levangers Arne Gunnes og Notoddens Melvin Fritzhell (bildet over viser Fritzhells scoring mot EIK i andre serierunde).
Fritzhell hadde scoret i sju kamper på rad, før Notoddens møte med Arendal i går. Der måtte han gå målløs av banen i en kamp der to tidligere EIK-spillere avgjorde for hjemmelaget, nemlig Preben Skeie og Kristian Strande. Arendal har sammen med Vard Haugesund fortsatt et lite håp om å ta igjen tetduoen EIK og Skeid, men det betinger nok en aldri så liten kollaps av et eller begge tetlagene.
I bunnstriden sikret Sotra seg tre meget viktige poeng da Fram Larvik ble slått 3-2 på hjemmebane. Lars Oskar Groos Kilen ble den store helten da han scoret alle hjemmelagets tre mål. Resultatet førte også til at Fram nå kjenner Sotra pustende bare ett poeng bak på tabellen. I den siste kampen i går vant Øygarden 3-2 hjemme mot Kjelsås, som nå har tapt tre kamper på rad. Knut Spangelo Haga scoret to av hjemmelagets mål.
Det kan også være verdt å ta en titt på resultatene i divisjonen under oss, i og med at lagene der stort sett bare har tre kamper igjen av sin halve sesong. Mest drama ble det i toppkampen i avdeling to, der hjemmelaget Eik lå tre poeng foran Ørn Horten på tabellen før gårsdagens møte på Tønsberg Gressbane. En kamp som hadde samlet hele 1847 tilskuere! Bruntrøyene fra Horten gikk til pause med 2-0, men fikk Przemyslaw Lagiewczyk utvist tolv minutter etter sidebytte. Eik reduserte da et kvarter gjenstod, og et par minutter inn på overtid fikk de også straffe. Men denne brant Lars Grorud, som er tilbake i moderklubben etter at han spilte for Vidar mot EIK i cupen tidligere i år. Med tre kamper igjen å spille ligger lagene dermed på samme poengsum, men Ørn leder på bedre målforskjell.
Det er også svært jevnt i toppen på avdeling tre, der Staal Jørpeland topper med 20 poeng, etter at de slo Åkra borte med 3-1 i går ettermiddag. Sola, Djerv 1919 og Brodd ligger alle på 17 poeng, mens Express og Vindbjart har 16. I avdeling 1 ser det ut til å gå mot opprykk for tradisjonsrike Gjøvik-Lyn. Cupvinneren fra 1962 vant i går 4-1 borte mot Brumunddal i en kamp der den tidligere Sheffield Wednesday-proffen Rocky Lekaj scoret hat trick, og trenger bare to poeng på de siste tre kampene for å sikre opprykk.
I avdeling 4 vil opprykket trolig stå mellom Frigg og Fana. Oslolaget leder med ett poeng når tre runder gjenstår og ser ut til å ha et litt lettere program igjen. Avdeling 5 er også jevn. Strindheim leder med sine 23 poeng, men har både Spjelkavik og Træff halsende etter ett poeng bak. I den siste avdeling går det mot et oppskriftmessig opprykk for Ullern, som leder med fem poeng på Junkeren når begge lagene har fire kamper igjen å spille.
| | | |
SISTE RESULTATER:
25/9: Arendal - Skeid 2-2
26/9: Sotra - Flekkerøy 0-0
Notodden - Nardo 1-1
Øygarden - Levanger 2-2
Egersund - Kjelsås 3-1
27/9: Odd 2 - Vard Haugesund 0-2
Rosenborg 2 - Fram Larvik 1-2
29/9 Notodden - Skeid 2-3
30/9 Kjelsås - Nardo 0-1
2/10: Fram Larvik - Arendal 1-1
3/10: Kjelsås - Sotra 3-1
Flekkerøy - Øygarden 0-0
Levanger - Vard Haugesund 3-4
Nardo - Egersund 2-3
4/10: Notodden - Rosenborg 2 7-2
Skeid - Odd 2 2-0
DENNE SERIERUNDEN:
9/10: Sotra - Fram Larvik 3-2
Vard Haugesund - Flekkerøy 5-1
Arendal - Notodden 2-1
Øygarden - Kjelsås 3-2
10/10: Egersund - Skeid
Odd 2 - Levanger
Rosenborg 2 - Nardo
OPPDATERT TABELL:
Egersund 20 14 2 4 43-19 44
Skeid 20 14 2 4 39-15 44
Vard Haugesund 21 11 4 6 33-24 37
Arendal 21 9 9 3 38-29 36
Levanger 20 9 3 8 49-35 30
Øygarden 20 7 8 5 26-26 29
Notodden 21 8 4 9 42-37 28
Odd 2 20 8 3 9 25-28 27
Fram Larvik 21 6 7 8 30-35 25
Kjelsås 20 6 6 8 32-33 24
Sotra 21 7 3 11 29-41 24
Nardo 19 5 6 8 24-35 21
Flekkerøy 20 2 10 8 18-32 16
Rosenborg 2 20 1 3 16 18-57 6
|
|
| TIL INNHOLDSSIDEN |
A-lagstrener Jone Mathiesen og Thomas Leidland (bak) var engasjert som ledere på EIKs fotballskole under høstferien 2011.
|
I 2021 ER DET TI ÅR SIDEN VI RYKKET OPP FRA TREDJE DIVISJON.
I DENNE ARTIKKELSERIEN SKAL VI GÅ GRUNDIG GJENNOM DET SOM SKULLE BLI EN AV TIDENES JUBELSESONGER FOR KLUBBEN OKKA, KAMP FOR KAMP. VI HAR OGSÅ BEDT SUPPORTERE OG SPILLERNE SOM VAR MED Å BIDRA MED SINE MINNER FRA OPPRYKKSSESONGEN.
START II - EIK 3-2
19. serierunde
Etter å ha mistet viktige spillere som Mathias Perttamo og Zlatko Tripic, var det viktig for EIK å forsterke stallen før høstkampene. Espen Skogen kom som nevnt tidligere tilbake fra Ålgård, men den hurtige spissen slet med skader, noe som satte ham ut av spill det meste av høstsesongen. Før den viktige toppkampen mot Start hadde EIK også fått inn to forsterkninger fra Eiger, nemlig Thomas Leidland og Hans Marius Slettebø. Sistnevnte debuterte i EIK-drakta da han kom inn som innbytter mot slutten av denne kampen.
Småkader på Jan Eric Wetteland og Eirik Gohn gjorde at trener Jone Mathiesen måtte omrokkere litt på den defensive organiseringen før toppkampen, men ellers stilte EIK med toppet mannskap i Kristiansand.
Ut fra hjemmelagets lagoppstilling, var det ingen tvil om at de satset på å utligne EIKs tre-poengs-ledelse på tabellen. Start stilte nemlig med sitt klart beste mannskap for året, der så og si hele laget kom fra A-troppen.
EIK forsøkte likevel å gå ut i en offensiv formasjon, men ble straffet for det. Start scoret nemlig to ganger før ti minutter var spilt, begge ganger etter innlegg fra høyresiden deres.
Vi ble invitert inn i kampen igjen da Martin Håland ble felt inne i straffefeltet midtveis i omgangen. Jan Eric Gløpstad satte straffesparket sikkert i mål.
| |
Men totalt sett var Start klart best før pause, og økte til 3-1 etter at vi nok en gang ikke klarte å demme opp for et innlegg fra kanten.
Andre omgang ble annerledes. Jostein Salvesen kom inn som høyre back, og klarte å demme opp for Espen Børulfsen, som hadde herjet i første omgang. Vi tok etter hvert over styringen av kampen, og reduserte da Stian Vigrestad fyrte inn et skudd fra langt hold etter en liten times spill.
Men til tross for flere store sjanser mot slutten av kampen, så ble det sesongens andre tap.
(vi har dessverre ikke video og bilder fra denne kampen)
|
KAMPFAKTA:
Start II - EIK 3-2 (3-1)
Kristiansand Stadion, 250 tilskuere
Mål: Olav T Johannessen (3), 2-0 Øyvind Gausdal (9), 2-1 Jan Eric Gløpstad (24, straffe), 3-1 Jonas Werner (34), 3-2 Stian Vigrestad (58)
EIKs lag:
Asle Sirevåg, Vidar Nodland, Arild Nodland, Kristian Koldal, Rune Eik, Stian Vigrestad, Arnt Ove Ivesdasl, Stian Hunnestad, Jan Eric Gløpstad, Martin Håland, Stian Sleveland.
Benyttede innbyttere:
Jostein Salvesen, Leon Anglevik, Hans Marius Slettebø
|
|
|
| TIL INNHOLDSSIDEN |
Storfint besøk på EIKs fotballskole høsten 2011, da Veton Berisha avla sin gamle klubb et besøk. Den norske landslagsspilleren var da inne i sin første periode i Viking, etter at han forlot EIK sommeren 2010.
|
EIK - BRODD 0-0
20. serierunde
Til møtet med Brodd måtte vi unnvære Arild Nodland, som var ute med tre gule kort, og Jan Eric Gløpstad, som hadde pådratt seg en lyskestrekk i kampen mot Start.
Etter sitt fine innhopp i Kristiansand, fikk Jostein Salvesen sin første kamp fra start etter at han kom tilbake fra beinbruddet han pådro seg på vårparten.
Etter en fin start på sesongen, hadde Brodd sakket akterut i forhold til tabelltoppen, og stavangerlaget lå egentlig i ingenmannsland midt på tabellen. Men deres trener Erik Løland hadde tydeligvis gjort hjemmeleksa si, og Brodd gikk ut med en meget defensiv formasjon, som ikke ga EIK noe bakrom.
Begge lag hadde sine sjanser i begynnelsen av kampen, men ellers var første omgang lite å skrive hjem om.
Like etter pause burde Martin Håland sendt oss i føringen, men lobbet over mål da han var alene med Brodds keeper Bergseth.
Brodd ble så redusert til ti mann etter en times spill, da Gunnar Valsson tacklet Eirik Gohn og fikk det røde kortet. Muligens burde også Arnt Ove Ivesdal fått det røde, da han rente Niclas Hovland over ende inne i straffefeltet.
Med ti mann ble Brodd stadig mer baktunge utover i kampen, men vi klarte aldri å bryte gjennom den bastante forsvarsmuren til de grønnkledde.
Start 2 vant sin kamp, og dermed var vi havnet bakpå i kampen om topplassen i avdelingen for første gang siden vårsesongen.
(vi har dessverre ikke video eller bilder fra denne kampen)
| |
|
KAMPFAKTA:
EIK - Brodd 0-0
Idrettsparken, 210 tilskuere
EIKs lag:
Asle Sirevåg, Vidar Nodland, Arild Nodland, Jan Eric Wetteland, Eirik Gohn, Martin Tønnessen, Arnt Ove Ivesdal, Stian Vigrestad, Jan Eric Gløpstad, Stian Hunnestad, Stian Sleveland.
Benyttede innbyttere:
Leon Anglevik, Thomas Leidland, Kristian Koldal
|
Faksimile av DTs kampreferat
|
|
| TIL INNHOLDSSIDEN |
|
MARTIN HÅLAND FIKK EN LANG OG KRONGLETE VEI FØR HAN KLARTE Å ETABLERE SEG PÅ EIKS A-LAG, MEN NÅR HAN FØRST SLO TIL, SÅ BLE HAN ET AV VÅRE ALLER VIKTIGSTE KORT I KAMPEN OM OPPRYKK TIL ANDRE DIVISJON:
|
Etter flere gode sesonger i EIKs ungdomsavdeling, forsøkte Martin seg på Brynes juniorlag en kortere periode våren 2004, men var tilbake i EIK noen måneder senere. Han fikk sine første innhopp på EIKs A-lag i treningskampene våren 2005, da vi spilte en sesong i andre divisjon. Men resten av sesongen ble det bare juniorfotball for 19-åringen, som var med på å vinne Dana Cup med laget sitt.
Før 2006-sesongen valgte Martin å spille for Eiger, som hadde rykket ned til fjerde divisjon høsten før. Det var i den røde og blå drakta at Martin slo gjennom som seniorspiller. De neste tre sesongene spilte han 108 A-kamper for Eiger, og scoret 69 mål. Til tross for det så klarte ikke Eiger å ta steget opp i tredje divisjon igjen, og før 2009-sesongen valgte Martin å gå tilbake til EIK, som nå hadde blitt overtatt av Jone Mathiesen.
- Jeg jobbet hardt for å få Martin over til EIK. Vi hadde mistet Torbjørn Wetteland, som hadde trappet ned i Hellvik, og måtte ha inn en ny spiss. Måten Martin hadde utviklet seg på som spiller, gjorde at jeg så at han ville passe perfekt inn i den måten jeg ønsket å spille på, sier Mathiesen.
Martin ble satt til å lede angrepsrekka i et lag som ble stadig bedre over de neste sesongene. I 2009 ble han delt toppscorer sammen med Espen Rasmussen, som begge scoret 21 ganger, alle kamper medregnet. Året etter var det bare Viking 2 som stod mellom EIK og opprykk. Martin scoret selv hele 29 ganger totalt, derav 20 i serien. Han hadde nå blitt lagets playmaker offensivt, og var ofte den som regiserte angrepene: - Da vi signerte Martin i 2009 visste jeg at han var en god spiller, men det viste seg at han var enda mye bedre enn jeg trodde. Etter hvert ble han en "signalspiller" for oss, både på grunn av måten han trente på, måten han spilte på og på grunn av den personen han var. I min tid som trener var han vel den eneste som etter hvert ble uunværlig for laget, forteller trener Mathiesen
Når vi kom fram til 2011-sesongen var EIK blant de største opprykksfavorittene. Martin forteller selv hvordan han husker tilbake til denne tiden: - Vi fikk en enorm flyt, og spilte meget god fotball på vårsesongen. Både lag og enkeltspillere hadde hatt en stor utvikling gjennom de siste årene. Det var jo også en svært god tone i laget, og vi hadde alltid mye moro sammen. Jeg ser for meg en episode fra treningsleiren i Tyrkia, der en røykende og galkry Odd Knutsvik stod der på flyet med sin nyinnkjøpte e-sig. En episode som oppsummerer det gode humøret og samholdet som var i troppen.
Martin fortsetter med å fortelle om hvor viktig dette var for at vi lyktes å rykke opp: - Vi fikk etter hvert en god treningshverdag med godt treningsmiljø og godt miljø i troppen generelt. Kameratskapet fikk utvikle seg i en gruppe med gode mennesker. Samtidig hadde vi en sterk, men sunn vinnerkultur, noe som var svært viktigt. Vi hadde også godt med talent og spisskompetanse i troppen. Og mer eller mindre dekning på alle plasser, og dermed konkurranse om å komme på laget. Det fikk spillerne til å være på tå hev og skjerpet, og vi utviklet oss både som lag og som enkeltspillere. Og så merket vi også at interessen for EIK var på oppadgående. Spesielt på hjemmekampene var det masse interesse, med mye folk på tribunen og massiv støtte. Det hjalp selvsagt at vi feide all motstand til side på vårsesongen, sier han.
De som husker tilbake ti år, vet hvordan det endte. I siste serierunde var vi avhengig av å ikke tape på Klepp: - Jeg sa nettopp at det var mye folk og massiv støtte på hjemmekamper. Det hadde vi også så til de grader i denne kampen, selv om det var borte. Det ga ett sterkt inntrykk og ga oss definitivt en energiboost mot slutten av kampen, og vi vet jo hvordan det gikk. Ellers husker jeg at vi var nervøse, spesielt i første omgang. Vi spilte ikke godt og vi slet. Jeg husker jeg slet med mye negative tanker da vi lå under 2-0, men jeg føler likevel at pessimistiske tanker etter hvert tapte mot de optimistiske. Det var ikke første gangen laget vårt klarte å snu et kampbilde, og det visste vi. Det er da vinnerkulturen og vinnerskallen trengs som mest, og lysten til å vinne slår frykten for å tape. Vi utlignet jo på overtid, og de euforiske gledesscenene etter scoringen til Espen og etter at kampen var blåst av, i garderoben, på festen hjemme i Egersund, det var helt rått! Det er et sterkt minne som jeg aldri kommer til å glemme, forteller Martin.
Martin hadde blitt toppscorer for tredje sesong på rad, med 22 scoringer i serien, og totalt 30 scoringer på 40 A-kamper. Han fortsatte den fine formen også første sesongen etter at vi hadde rykket opp, og ble igjen toppscorer i 2012. Denne gang med 22
| |
scoringer på i alt 39 kamper. 2013-sesongen ble en klassisk sesong to i ny divisjon, der vi måtte kjempe hardt for å unngå nedrykk. Det så lenge stygt ut, men etter å ha vunnet de fire siste kampene havnet vi på en komfortabel posisjon midt på tabellen.
For Martin selv ble sesongen starten på en sportslig nedtur. Han var fortsatt fast på laget, som nå ble ledet av Bengt Sæternes. Men formen var ikke slik den hadde vært de siste sesongene. Dette fortsatte inn i 2014-sesongen, da Martin mer og mer ble henvist til reservebenken. Sommeren 2014 kom den danske storscoreren Christian Andreassen til EIK, og Martin skjønte vel hvor landet lå:
- Det at jeg forlot EIK sommeren 2014 handlet om mange ting. Jeg opplevde mistillit fra trenerteamet, og det var tøft for meg å oppleve å ikke bli satset på i like stor grad som de foregående årene. Samtidig så må jeg se meg selv i speilet og innrømme at jeg også var veldig sta og prinsippfast selv. Jeg hadde vært for dårlig til å drive med egentrening i denne perioden, og burde ha innsett at jeg hadde en del å gå på når det gjaldt formen, innrømmer han.
EIK valgte å slippe Martin på utlån til Ålgård høsten 2014. Sorttrøyene, som i så mange år hadde vært bedre enn EIK, var på vei mot nedrykk til tredje divisjon etter tolv sesonger i andre divisjon. Martin scoret to ganger på ti kamper for Ålgård, men kunne ikke hindre at det ble nedrykk. Han spilte en sesong til for Ålgård, før han meldte overgang til Vidar: - Det var her jeg gjenfant gleden med fotballen. Jeg hadde veldig godt av et miljøskifte, og jeg hadde veldig godt av å flytte til en ny by. Jeg fikk tre veldig fine sesonger i Vidar, som jeg opplevde som en veldig fin klubb å være i. I 2018 fikk jeg være med på "the great escape", der vi reddet oss unna nedrykk ved å vinne de fem siste kampene. Det var ikke verst å være med på, og nesten like kjekt som da vi rykket opp med EIK, forteller Martin, som valgte å trappe ned etter at den sesongen var over.
Martin forteller at han har tenkt mye på hvorfor ting ble som det ble da han forlot EIK i 2014: - Det var i tiden i Vidar jeg begynte å reflektere over min sorti i EIK. Jeg var veldig skuffet og irritert over manglende oppbacking og ærlige tilbakemeldinger, men ser i ettertid at jeg burde ha hevet meg over det. Jeg var altfor prinsippfast da jeg bestemte at nå var det nok. Jeg har lært veldig mye av hele prosessen da jeg forlot EIK. Om hvor utrolig viktig det er med ærlighet og åpenhet. Og om hvor viktig og krevende det er å holde en hel spillertropp motiverte. Men mest av alt har jeg lært at den som skal ha mest kritikk er meg selv. Uansett, jeg bærer ikke nag til noen i dag, det er det viktig for meg å poengtere. Og jeg angrer ingenting på at det ble som det ble, for jeg fikk noen fine år i fotballen i årene som fulgte.
Martin bor fortsatt i Stavanger, og forteller at han stortrives der sammen med samboeren og datteren. I en alder av 35 år spiller han fortsatt seniorfotball: - Etter at jeg ga meg i Vidar, spilte jeg en halv sesong for Randabergs A-lag i fjerde divisjon. I fjor ble det jo ikke fotball i det hele tatt da alt var nedstengt. I år har jeg blitt spillende assistenttrener i Buøy, der min tidligere lagkamerat fra Vidar Daniel Berntsen er hovedtrener. Det er veldig spennende å prøve ut treneryrket, samtidig som det er en utfordring å få hverdagskabalen til å gå opp med familie, jobb og fotball. Det kan også være ekstra krevende å være ute på banen samtidig som man skal være trener, spesielt siden Daniel også fortsatt spiller. Det krever at vi klarer å holde roen med kroppen full av adrenalin, noe jeg for så vidt synes vi klarer å løse greit. Kjefting og skriking er uansett utdatert. Konstruktiv kritikk, veiledning og ros er tingen. Det viktigste for meg fremover blir uten tvil å følge opp min datter når den tid kommer, uansett hva hun skulle ønske å drive med, sier han.
Med adresse Stavanger er det kanskje naturlig at han ikke klarer å følge sin gamle klubb like godt? - Jeg får stort sett med meg resultatene. Men i og med at jeg bor i Stavanger, er det svært sjeldent at jeg ser en EIK-kamp live. Jeg kjenner vel heller ingen av dagens spillere personlig, og de jeg spilte med selv er ikke i EIK lenger. Så for min del har dessverre interessen for EIKs A-lag dabbet litt av. Men EIK vil alltid være min trygge barndomsklubb hvor jeg fikk utvikle meg selv som fotballspiller, og jeg sitter igjen med utrolig mange gode minner fra min tid i klubben, helt fra barndomsårene og opp til A-laget. Jeg må ha vært aktiv fotballspiller i EIK i over 20 år totalt tror jeg. Samtidig har jeg fortsatt både familie, venner og bekjente med ulike verv i klubben. Så jeg prøver jo å få med meg litt hva som skjer, avslutter spilleren som ble stående med 216 A-kamper og hele 117 scoringer for EIK.
|
| |
Martin, slik han ble presentert i programmet vårt i 2011.
|
|
| TIL INNHOLDSSIDEN |
SVEIN HAGEN:
- Aftenbladets mann på Husabø
| SVEIN HAGEN HAR DEKKET EIK FOR STAVANGER AFTENBLAD DE TO SISTE ÅRENE. I LØPET AV DEN TIDEN HAR HAN BLITT GLAD I KLUBBEN "OKKA":
- Jeg hadde egentlig ikke noe spesielt forhold til EIK før jeg overtok ansvaret for Aftenbladets dekning av klubben. Men i løpet av den tiden har jeg fått et utrolig godt forhold til folk i klubben, og det er ikke mange steder jeg føler meg mer velkommen enn her i Idrettsparken, sier han.
For Sveins del betyr en EIK-kamp nokså tidlig avgang fra hjemmet sitt i Sandnes: - Jeg forsøker å ta avgårde så tidlig at jeg kan være i Egersund rundt en time før kampstart. Stort sett er timen i bilen en koselig kjøretur, og når jeg har kommet til Husabø og installert meg i "presserommet" i klubbhuset, så synes jeg det er kjekt å drøse med de andre som har innfunnet seg der, samt å få litt siste informasjon om det som har skjedd rundt laget og klubben siden sist jeg var der.
Under selve kampene må Svein "multitaske": - Bortsett fra store kamper i cupen, så har jeg ansvaret for både tekst og bilder. Det betyr at jeg må forsøke å lage en skisse av kampreferatet underveis, mens jeg stort sett benytter en halvtime av første omgang til å ta bilder. Da stiller jeg meg gjerne bak målet EIK angriper. Andre omgangene følger jeg stort sett foran PC-en, mens jeg fortløpende oppdaterer referatet, forteller han.
Det er når dommerne blåser sluttsignalet at det virkelig blir travelt for Svein: - Jeg må få fatt i intervjuobjekt like etter kampslutt. I dag for eksempel (kampen mot Kjelsås) har jeg deadline for papirutgaven bare tjue minutter etter kampslutt, og da sier det seg selv at det er hektisk. Slik er det ofte når det er søndagskamper, for mandagsutgaven av Aftenbladet blir trykket søndag kveld. Når jeg først har fått ferdig referatet som skal i avisa, så hender det at jeg fletter inn litt mer i det referatet som skal ut på nettsiden. Men også her er det om å gjøre å være ferdig så hurtig som mulig etter kampslutt. Folk vil ha ferske nyheter, ler han.
Når Svein har pakket sammen utstyret, er det å begi seg på hjemvei. Han nevner at også det stort sett er en grei tur, men at det er verre på søndager: - Da er det en hinsides trafikk, som stopper på Skurve. Deretter blir det å humpe seg gjennom Ålgård på et vis, før jeg er hjemme i Sandnes på kvelden en gang.
| |
Svein, som har blitt 65 år gammel, har gjennom hele sin yrkeskarriere arbeidet som lærer, og alltid "bare" hatt sportsjournalistikk som en bijobb eller hobby: - Jeg begynte som en skarve frilanser for mange år siden, først i Aftenbladet og senere litt i Rogalands Avis. Så kom jeg tilbake til Aftenbladet rundt årtusenskiftet, og siden har den avisa vært min oppdragsgiver, forteller han.
Offisielt er Svein blitt pensjonist, men han humrer og skyter inn at det nesten aldri har vært travlere enn nå: - Egentlig skal jo journalistikk og fotografering bare være en hobby for meg nå, men kona mener at jeg har fått det som en tilnærmet fulltids jobb etter at jeg pensjonerte meg som lærer. Og hun har nok litt rett, for det har vært veldig travelt i det siste. Fotballen kom seint i gang i år, og nå har håndballen og ishockey også startet sesongene, I tillegg så dekker jeg også andre idretter som friidrett og sykling. Så det har vært en travel tid, som også har gjort at jeg har måtte la noen andre dekke noen av EIKs kamper, innrømmer han.
Svein er selv gammel friidrettsutøver, og konkurrerte selv på rimelig høyt nivå på de litt lengre løpsdistansene. Kanskje er det derfor han trekker fram det å få følge brødrene Ingebrigtsen som høydepunkt i sin karriere som journalist: - Det har vært utrolig morsomt å få være med dem på stevner og konkurranser både i inn- og utland. Jeg var med Phillip i EM i 2017, Jacob i EM i 2018 og fulgte både Henrik og Jacob i EM innendørs for to år siden. Det er jo en gedigen opplevelse bare det å få være med på sånne store stevner, sier han.
De to siste årene har Svein på grunn av restriksjoner i forbindelse med pandemien hatt færre oppdrag internasjonalt, men håper å få dekke EM i friidrett i München neste sommer: - Jeg har også et håp om å få være med til VM i Eugene, Oregon. Men det er nokså vanskelige innkvarteringsmuligheter i nærheten av anleggene der, så muligens må jeg droppe det, sier han.
Svein avslutter med å fortelle at det betyr mye for ham å få være med i idrettsmiljøet også i en alder der den aktive karrieren for lengst er forbi: - Beina mine sa etter hvert stopp når det gjaldt egen løping, men det er fantastisk å få delta i idretten også som journalist. Man er liksom inne i miljøet på samme måte som da man var aktiv selv, og det er noe jeg setter utrolig stor pris på!
|
|
| TIL INNHOLDSSIDEN |
|
Trykk på brikka du ønsker å flytte - trykk deretter på feltet du vil flytte den til.
Se eventuelt på miniatyrbildet for å se hvordan det ferdige puslespillet ser ut.
Om bildet ikke kommer fram, forsøk å last siden en gang til.
|
Trykk på bildet for å se løsningen.
|
| TIL INNHOLDSSIDEN |
|
|
| TIL INNHOLDSSIDEN |
|
| TIL INNHOLDSSIDEN |
|
Denne høsten har jeg merket at abstinensen etter å se fotball har vært stor. Det er kanskje her jeg har kjent Corona-epedimien sterkest, for å gå på fotballkamper og å drøse med folk jeg treffer der, er en av mine viktigste sosiale arenaer.
Derfor har jeg de siste par månedene benyttet anledningen så ofte jeg har kunnet til å se fotball live. Det har ført meg til de fleste fotballbanene i Dalane og Sør-Jæren.
Sist torsdag skulle kona på skole-reunion på en gård mellom Sviland og Oltedal. Mine opprinnelige planer var å benytte "fri-kvelden" til å ta en kort tur til Hellvik og se deres kamp mot Lye. Men da jeg satt med middagen, sa stemmen inni meg stadig sterkere: "Du har aldri sett kamp i Oltedal".
Jeg behøvde ikke lang tid på å reagere. Selvsagt måtte det bli Oltedal. Men jeg forstod også at tiden ville bli knapp. Kona var lettere sjokkert da jeg ba henne være klar om et kvarter, og at jeg skulle være med. Hva med sminke, hva med kjolevalg? - Blås i det, det er bare skolevenninner, tenkte jeg, og til hennes credit så satte hun seg i bilen nøyaktig klokka 17:45. Etter mine raske kalkuleringer, skulle det holde akkurat til å rekke avspark i femtedivisjonskampen mellom Oltedal og Jarl. To klubber jeg husker EIK ofte spilte mot i min barndom.
Nå befinner vi oss i en annen galakse enn Oltedal, Jarl, Hellvik, Moi, Sokndal og Brusand. Alle klubber som jeg har vært og besøkt denne høsten, men som vi har utkjempet seriekamper mot i "gamle dager". Nivåforskjellen mellom andre divisjon og lokalfotballen på nivå seks og sju er enorm, men jeg finner glede i å se snekkere, lærere og rørleggere servere sleivspark og seine tacklinger på regntunge kvelder under flomlys. Jeg er kjempeglad at vi befinner oss på et høyere nivå, men ser sjarmen med jevne kamper mellom amatørspillere som har større innsats enn talent. Samtidig har alle små klubber sine karakterer og originaler blant publikum, og til tider kan det være vel så underholdende å følge livet på sidelinja som selve kampen.
|
|
Jeg er for gammel til å råkjøre, men når det står om å rekke avspark i en fotballkamp får jeg alltid en indre uro: Tenk om de scorer et mål før jeg rekker fram. En uutholdelig tanke! Så en traktor med henger i nordgående felt sør for Skurve klokka 18:26 var slett ikke i mine planer: *@XZ&%! Om jeg ikke sa det høyt, så tenkte jeg det i hvert fall! Semitraileren mellom oss betydde også at her ble det ikke forbikjørsel med det første. Heldigvis skulle bonden inn på den første gården på Bollestad, men jeg så at nå var vi (jeg) i trøbbel tidsmessig.
En god kone forstår slike ting etter over tjue års ekteskap. Regnet hadde gitt seg, og uten oppfordring sa hun de forløsende ordene som roet meg ned: - Du kan bare sette meg av ved hovedveien! Det var da fælt at hun skulle måtte gå den siste kilometeren opp til gården på Åreskjold, men jo mer vi nærmet oss, så jeg at det var eneste løsningen. Klokka var blitt 18:51 da døra ble slengt igjen og jeg kun hadde min egen skjebne å tenke på. Rask forflytning forbi grendene innover Søredalen, der mormors forfedre slet og kavet på gårdene sine i flere generasjoner. Hva hadde gamle Rasmus Hetland tenkt om sitt oldebarn, som var i full fart mot Oltedal for noe så unyttig som å se fotball? Han som har lødd de fleste steingardene jeg passerer med håndamakt!
Klokka i bilen er 18:57 når jeg kommer ned bakken fra Seldalsheia. Biler i begge retninger på Hunnedalsvegen stresser meg ytterligere før jeg er ute på siste strekning mot stadion. Jeg har selvsagt sjekket kartet på forhånd, og vet nøyaktig hvor jeg skal kjøre og parkere. Så presis klokka 19:00 svinger jeg inn Bygda-
vegen i Nedre Oltedal og får parkert like ved stadion. Akkurat tidsnok til å se dommeren løfte hånda og sette det hele i gang.
Jeg angret aldri at jeg hadde tatt denne turen, selv om jeg måtte vente i bilen nesten to timer før kona var ferdig med sine festligheter. Oltedal og Jarl leverte en god og spennende forestilling, som ble sett av 24 fastboende og en tilreisende nerd på litt over 54 år, som endelig kunne krysse av Oltedal Stadion på lista over baner han hadde sett A-lagsfotball på.
Faktisk var det på Oltedal Stadion EIK spilte sin første kamp etter at jeg ble født i september 1967. Det var til og med en svært viktig kamp for oss, der skjebnen balanserte på en tynn line. Vi, og jeg sier vi, selv om jeg da lå i en kuvøse på Sanitetsklinikken i Stavanger, måtte nemlig vinne for å unngå nedrykk til femte divisjon. Oltedal stod med like mange poeng i serien som Jahn Teigen pleide å få i Melodi Grand Prix (for yngre lesere: nøyaktig null), men holdt EIK til 1-1 da de fikk keeperen skadet midt i andre omgang. EIK presset på, og Reidar Berentsen satte inn vårt vinnermål i siste spilleminutt. Dermed ble vårt første møte med nivå fem utsatt med nesten 30 år.
Reidar og de andre som spilte for EIK i Oltedal i 1967 ville trolig ledd rått dersom noen hadde sagt at om noen tiår skal EIK spille toppkamp i andre divisjon mot Skeid. Oslolaget var den gang i en helt annen galakse enn oss, tusenvis av lysår unna. Deres første kamp etter at jeg så dagens lys var nemlig mot Sparta Praha i den tids Champions League (Serievinnercupen). 16.123 tilskuere så kampen på Bislett, der tjekkerne vant 1-0.
Men i dag har de kosmiske kreftene forenet disse to fjerne galaksene. Det er nedrykkskamper og femte divisjon som virker å være lysår unna. Og da passer det å avslutte med nylig avdøde Jimmy Greaves' mest brukte sitat: "It's a funny old game".
|
|
| TIL INNHOLDSSIDEN |
|
|
| TIL INNHOLDSSIDEN | |
