EIK fotball ønsker dere alle velkommen til ettermiddagens kamp mot Fram Larvik!

Etter først å ha sett tomålsledelsen mot Skeid glippe, så føltes tapet på Sotra for en uke siden som en kniv i hjerterota. Jeg hadde bange anelser foran denne kampen. Hvor stor knekk hadde moralen vår fått av Skeids to sene scoringer? Hvor mye ville det bety at vi stilte med en tropp som var barbert inn til beinet, mot et hjemmelag som hadde vist svært solid form på hjemmebane?

Summen av mine bange anelser ble virkelighet. Lettkjøpte baklengsmål og en uprofesjonell forestilling ble resultatet. EIK hadde sviktet igjen, når det gjaldt som mest, var gjennomgangsmelodien på sosiale medier på lørdagskvelden.

Men stopp litt! Der er jeg uenig. Vi har nemlig hatt kniven på strupen flere ganger tidligere denne sesongen. Mer enn vi hadde på Sotra. Og stått igjen som vinnere. Før hjemmemøtet med Arendal stod vi i fare for å havne ni poeng bak sørlendingene med tap. Ved pause var vi glade for uavgjort, mens vi etter pause stod fram som et mesterlag. Nokså likt var det også før bortemøtet med Skeid. Med tap der, hadde vi nærmest vært hektet av i kampen om førsteplassen. Der så det også stygt ut til bare noen minutter gjenstod. Jeg hadde egentlig gitt opp da vi snudde kampen i sluttminuttene.

Vi har faktisk prestert når det gjelder som mest tidligere i denne sesongen. Så sier jeg på ingen måte at tapet på Sotra var en bagatell. Tvert i mot. Men jeg er enig med Ojan, når han i Aftenbladet nevner at det faktisk er en prestasjon at vi fortsatt er med i opprykkskampen, ut fra størrelsen på spillertroppen vår, og ut fra skadesituasjonen.

Det hadde vært mye kjekkere å ha ligget øverst på tabellen før dagens kamp. Men nå handler det bare om å gjøre jobben vår best mulig i de siste fire seriekampene. Så får vi se hvor det ender. Hvis vi ikke driter oss loddrett ut, så blir det minst kvalik. Og selv om Skeid ser solide ut, så er ballen fortsatt rund. Eller firkantet, slik det gamle Leeds-fanzinet "The Square Ball" alltid minnet oss om.

I bortekampen mot dagens motstander Fram gikk vi på en blemme, etter at vi ledet et kvarter før slutt. Det sure tapet der borte bør være nok til at det blir full skjerpings i dag. Og vi bør minne hverandre på at slettes ingenting er avgjort. Skeid skal opp i mot Notodden i morgen, mens Arendal i ettermiddag er ute i en tøff bortekamp mot Øygarden. Det spisser seg til for alvor mot sesongslutt, og vi er med i aller høyeste grad!

Til slutt nevnes det at vi i dag kan få oppleve historie. Fanuel Ghebreyohannes Yrga-Alem, som i dag sitter på vår innnbytterbenk, fyller først 15 år i desember. Dersom han skulle komme innpå og få sin debut i dag, vil han bli den yngste A-lagsspilleren for EIK noensinne. Tron Golder Kristiansen var 15 år og 50 dager gammel da han debuterte i en treningskamp mot Randaberg sommeren 1983. Den yngste spilleren som har debutert i en seriekamp er Valon Berisha. Han var 15 år og 131 dager gammel da han kom innpå som innbytter mot Staal Jørpeland i juni 2009. At Fanuel er fra Gamle Hestnesveien gjør at undertegnede skribent synes det er ekstra artig!



























TIL INNHOLDSSIDEN

TIL INNHOLDSSIDEN

EIK
30 Miguel Vieira
 2 Ådne Midtskogen
 4 Henrik Breimyr
 5 Matej Dekovic
 3 Adi Markovic
14 Kujtim Ismaili
 8 Sivert Strangstad
11 Andreas Malde Breimyr
21 Stian Rokås Michalsen
 7 Patrik Johannesen
20 Simen Haughom

INNBYTTERE:
 1 Vladislavs Kurakins
 6 Fanuel Ghebreyohannes
10 Alexander Dang
13 Jacob Landro
15 Eskil Furre Gjerde
22 Cairo Nascimento Lima
FRAM LARVIK
 1 Anders Klemensson
 3 Thomas Eeg Kongerud
 6 Shariff Cham
25 Sebastian Pop
30 Herman Solberg Nilsen
17 Jonas Bruusgaard
19 Adrian Amundsen Bergersen
22 Petter Nilssen Einarson
 7 Erik Nordengen
10 Julius Alexander Myrbakk
18 Daniel Flaathe-Simonsen

INNBYTTERE:
12 Petter Saga Hagen
16 Chimaobi Ifeanyichukwu
20 Musa Joof Dubois
28 Shaft Keith Brewer Jr

DOMMER:
Ola Kellerhals (Vaulen IL)

ASSISTENTDOMMERE:
Bjørn Reidar Klingenberg Schaal (Forus og Gausel IL)
Dawid Markussen (Midtbygdens IL)


DAGENS KAMPSPONSOR:

GAVEKORT TIL DAGENS EIK-SPILLER:DAGENS KAMPBALL ER SPONSET AV:

TIL INNHOLDSSIDEN
BLI MED PÅ TRIBUNEKAMPEN!

Sammen med Norsk Tipping lanserer alle klubbene i PostNord-ligaen Tribunekampen.no!
Her kan du teste din evne til å tippe utfallet til alle kampene i 2021-sesongen og vinne masse premier!

Deltagerne kan med sin deltagelse bidra til at sin valgte klubb vinner 10 000,- ved sesongslutt. Deltager kan også vinne gavekort på 2 000,- til seg selv ved sesongslutt, samt to sesongkort til neste sesong hos sin favorittklubb.

GÅ VIDERE TIL TRIBUNEKAMPEN.NO





TIL INNHOLDSSIDEN

TIL INNHOLDSSIDEN
"ALLE MÅ GÅ I SEG
SELV, OG DRA OPP DET
DE HAR I KJELLEREN!"



Jeg vil ønske velkommen til ny hjemmekamp i Idrettsparken.

Dessverre stod vi igjen med bare ett poeng etter forrige hjemmekamp mot Skeid, der jeg synes vi var veldig bra i store deler av kampen. Vi klarte ikke helt å holde oppe intensiteten mot slutten, samtidig som Skeid satte innpå tre gode spillere med friske bein. Det ble vi straffet for. For når en spiller mot et så godt lag som Skeid er, så må en holde sitt eget spill på topp gjennom hele kampen.

Vi fikk så vårt første tap på ni kamper på Sotra, i en kamp som ble en tøff opplevelse for oss, og der lite gikk vår vei. Sotra spilte en veldig god kamp, brukte ballen godt og fikk maksimalt ut av de mulighetene de skapte. Vi var trege med å orientere oss og måten vi brukte ballen på, og da vinner man ikke fotballkamper på dette nivået. Vi bommet på en del både taktisk og spillemessig på Sotra, og var ikke der vi skal være.

Uansett hvordan man analyserer kampen der oppe, så er ikke dette tiden for å lete etter unnskyldninger. Vi har ikke råd til å føle oss trøtte og slitne verken mentalt eller fysisk, selv om det nærmer seg slutten på en intens og tøff sesong. Vi må rett og slett være tøffe i skallen, og tåle å lide litt for å oppnå de resultatene vi ønsker oss. Hver eneste en i troppen må gå inn i seg selv og dra opp det de har i kjelleren. Det trenger vi i de siste fire kampene. Så får vi summere opp status etter at serien er ferdigspilt. Jeg har fortsatt tro på at det kan bli direkte opprykk dersom vi bare gjør jobben selv. Det har vært fokus på samtaler vi har hatt innad i spillergruppa også, og alle er innstilte på å gjøre det som kreves av oss.

Vi stilte svekket mot Sotra på grunn av suspensjoner. I dag er Patrik og Adi tilbake, noe som betyr mye for balansen i laget. Patrik har vært i storform hele høsten, og vært veldig viktig for oss. Med Adi tilbake får vi også fylt opp rommene på venstresiden med en spiller som har det som sin natulige posisjon. Vi vet at vi fortsatt har et godt lag, og at vi har det som trenges for å vinne kamper på dette nivået. Et tap etter en lang seiersrekke rokker ikke ved det! Så i dag skal vi gi Fram en tøff dag, og sitte igjen med tre poeng!

TIL INNHOLDSSIDEN

TIL INNHOLDSSIDEN
"VI SATSER PÅ Å TA
TOLV POENG PÅ DE
FIRE SISTE KAMPENE!"





Jeg vil ønske alle velkommen til årets nest siste seriekamp på hjemmebane!

Vi kommer inn til dagens oppgjør med bare ett poeng på våre to siste kamper, noe vi ikke er fornøyde med. Vi burde ha slått Skeid i toppkampen for to uker siden, etter at vi var gode i 70 minutter og ledet 2-0. Dessverre så glapp det for oss mot slutten, og de siste tjue minuttene var dårlige fra vår side.

Mot Sotra var vi egentlig altfor dårlige hele kampen gjennom. Vi fikk en dårlig start, og da vi følte at vi var på vei inn i kampen igjen, fikk vi et straffe mot oss på et veldig ugunstig tidspunkt like før pause. Dessverre klarte vi ikke å jobbe oss inn i kampen etter pause. Det er sånt som skjer, men forestillingen vi leverte der oppe var ikke slik vi ønsker å framstå.

Jeg tror det var etter at vi hadde tapt mot Fram i Larvik at jeg skrev at alle lag har gode og dårlige stunder i løpet av en sesong, men at det gjelder å få de gode periodene til å vare lengst mulig og de dårlige til å vare så kort som vi kan. Vi var gode i en periode over 8-9 kamper, mens den dårlige perioden har vart i litt over en kamp. Derfor er det bare et fokus som gjelder i dag mot Fram, nemlig å snu det på nytt og komme tilbake på vinnersporet.

Selv om Skeid har passert oss på tabellen, så har vi fortsatt alt å spille for. Vi kunne tapt mot Nardo og slått Skeid, og likevel vært bak dem på tabellen. Og jeg tenker nok at til å ha vært så få folk på trening og i kamp som vi har vært i lengre tid nå, så skal vi egentlig være fornøyd med at vi ligger der vi ligger. I en tabellposisjon der vi fortsatt har gode muligheter til å rykke opp.

Vi har fire kamper igjen å spille, og vi skal gjøre alt vi kan for å ta tolv poeng i disse kampene. Vi har allerede vunnet fire på rad flere ganger tidligere denne sesongen, og kan utmerket godt gjøre det igjen.

Med publikums hjelp satser vi på å starte en ny seiersrekke med å slå Fram i dag!

TIL INNHOLDSSIDEN


Stiftet: 1894
Hjemmebane: Framparken, naturgress
Trener: Haakon Lunov
Fjorårets plassering: 14. plass i Postnordligaen avdeling 2
Spilt for begge lag: Ibraham Alushaj, Markus Kvame Naglestad, Jakob Dunsby,
Sander Schaathun Grelland, Sanel Bojadzic, Andreas Breimyr


Fram Larvik, oppkalt etter polarskipet brukt av både Fridtjof Nansen og Roald Amundsen, er Norges eldste fotballklubb. Klubben holder til i bydelen Torstrand, øst i Larvik, og regner seg selv for å være arbeiderklasseklubben i byen.

I årene etter andre verdenskrig var Fram helt oppe blant de beste lagene i landet. Kluhben vant hovedserien i 1949/1950, deres eneste tittel, og fostret også flere landslagsspillere på veien. Larvik er faktisk kun én av tre byer i Norge med mer enn ett lag som har blitt seriemester i fotball. (de andre er Oslo og Trondheim) I årene etter Frams seriegull, tok rivalen Larvik Turn hele tre titler mellom 1952 og 1956, og det har vært sterk rivalisering i larviksfotballen helt fram til i dag. Fram spilte sin foreløpig siste sesong på øverste nivå i 1955, mens Turn forsvant fra Hovedserien i 1962. Ingen av de to byrivalene har spilt på nivå to siden 1970-tallet, og derfor ble det på 1990-tallet gjort flere forsøk på å samle byens fotballsatsing under en fane. Samarbeidsklubben Larvik Fotball ble opprettet i 1999, men klarte ikke å holde det gående lenger enn til 2005. Fram overtok da lagets plass i 2. divisjon, men rykket ned samme år. Det ble opprykk tilbake til andre divisjon i 2008, og siden har Fram Larvik spilt på dette nivået. Larvik Turn spiller forøvrig i 4. divisjon.

For fire år siden havnet Fram i media verden rundt, etter at de gikk ut med en ambisjon om å bli verdens største klubb målt i antall medlemmer. Med emneknaggen #BeatBayern gikk Fram offensivt ut med ambisjoner om å slå Bayern Munchens 270.000 medlemmer, men stuntet endte med mageplask med en gang nyhetens interesse døde. Året etter gikk det rykter om at den svenske fotballegenden Sven-Göran Eriksson skulle investere i klubben, men også dette prosjektet falt på død jord. Fram havnet på ny i medienes søkelys etter at de sommeren 2018 stilte til bortekampen mot Nybergsund med bare åtte spillere. Tidlig i kampen ble to av spillerne skadet, og kampen ble derfor avbrutt. Mange mente at Fram burde miste plassen sin i andre divisjon etter den opptredenen, men de slapp unna med at resultatet ble satt til 0-3. Mer positivt var det at Fram for to år siden spilte seg helt fram til kvartfinalen i cupen. Der ble det tap for Ranheim, men cupinnsatsen i 2019 var en etterlengtet opptur for klubbens hardt prøvede supportere.

Etter et begredelig 2020, med kun seks poeng, ble store deler av spillerstallen byttet ut. Som man kan se på neste side, består årets framlag, med få unntak, nesten bare av spillere som ble signert foran inneværende sesong. Håkon Lunov fikk ansvaret med å få skuta på rett kjøl. Han har bred erfaring som assistenttrener under Ronny Deila. Det ble gull med Strømsgodset i 2013 og senere med Celtic. Etter et opphold i USA, også dette som assistent for Ronny Deila, vendte han hjem til Norge og Vålerenga. Ambisjonene som hovedtrener lokket ham til Larvik før 2021-sesongen.


Med fire kamper igjen ligger Fram akkurat over streken, med tre lag bak seg. Det er klar forbedring fra i fjor, men et nedrykk vil nok sees på som en stor skuffelse, til tross for at de også leverte svakt i fjor og store utskiftninger i stallen. Bakerst står Anders Klemensson, som var et stort talent i Pors, hvor han stod fast som 19-åring før han prøvde seg i Odd og Mjøndalen. Der ble det lite spilletid og 24-åringen måtte til 4. divisjon og Oppsal for å få fart på karrieren før han endte i Fram Larvik.

Forsvaret består av flere unge spillere, deriblant Marius Jacobsen, som etter godt spill for Halsen i 3. divisjon har tatt steget til å bli en solid forsvarsspiller i 2. divisjon. Det samme har Batu Sowe gjort etter overgangen fra Nordstrand. Den eldste forsvarsspilleren er faktisk Sander Grelland, som i fjor spilte en treningskamp for EIK på vårparten, før han også var innlånt her i fjor høst uten å få spille. Herman Solberg Nilsen er blant de sikreste kortene på laget. Han har sju eliteseriekamper for Sandefjord, og var i fjor på lån til Kongsvinger. Han er nå på sitt tredje låneopphold hos Fram, og kan bekle både back og kant.

Shariff Cham slo aldri helt gjennom i Arendal og måtte nøye seg med to sesonger i klubben, til tross for at han ble kalt “andre divisjons N’golo Kanté” da han kom til klubben. I Fram har det stemt bedre, og han har fått vist sin store aksjonsradius på midtbanen. Erik Nordengen er en målfarlig midtbanemann som er flasket opp i Rosenborg-systemet. Denne sesongen er det blitt seks scoringer, deriblant to mot EIK.

Framover på banen har Fram flere spennende spillere. Adrian Bergersen er en av dem. Han er sønn av Tommy Bergersen, som spilte i blant annet Bodø/Glimt, Bryne og Viking, samt var trener i Bryne og Ålgård. Adrian er selv oppvokst i Rogaland, og ble hentet til Larvik fra Vikings juniorlag. Shaft Brewer har også en spennende CV. Amerikaneren var innom både MLS og RB Lepzig i sine yngre dager, før han kom til Fram i fjor. Chimaobi Ifejilika, som har sin bakgrunn i flere klubber i Oslo-området, ble noe overraskende hentet fra Vard i sommer. Han virker å ha slått bra til i Fram, der han har scoret fire ganger på sju kamper.

Da lagene møttes tidligere i sesongen, ledet vi 2-1 til det gjenstod et kvarter, men tapte til slutt 2-3. En av de sentrale spillerne da var Sanel Bojadzic, som også har vært innom EIK. Bojadzic slo gjennom i Klepp med 23 mål i 2016-sesongen. Dette førte til en overgang til Vidar, før han ble hentet til EIK i 2018, hvor det ble fire kamper og en scoring på A-laget. Etter dette gikk han via Brodd før han endte opp i Larvik foran årets sesong. Bojadzic er delt toppscorer sammen med Erik Nordengen, men har ikke spilt siden han ble skadet i slutten av august.

TIL INNHOLDSSIDEN
Med sine to scoringer, ble Erik Nordengen Frams store helt da de slo oss 3-2 i Larvik tidligere i sesongen. Den 23 år gamle midtbanespilleren er
opprinnelig fra Tynset, og var innom Rosenborg i junioralderen før han fortsatte karrieren i Elverum. Nordengen er nå inne i sin andre sesong i Fram.
Navn							Posisjon			Alder		Siste klubb				Debut

Anders Klemensson				Keeper			24			Oppsal					2020
Petter Hagen						Keeper			20			Odds Ballklubb			2021

Batu Sowe						Forsvar			21			Nordstrand				2021
Sander Grelland					Forsvar			26			EIK						2021
Marius Jacobsen					Forsvar			21			Halsen					2020
Trond Ingebrigtsen				Forsvar			28			Fevang					2021
Thomas Eeg Kongerud				Forsvar			21			Oppsal					2021

Herman Solberg Nilsen			Midtbane		22			Sandefjord (lån)			2021
Shariff Cham					Midtbane		29			Arendal					2021
Sebastian Pop					Midtbane		19			Strømsgodset (lån)		2021
Jonas Bruusgaard				Midtbane		21			Ready 					2021
Daniel Flaathe-Simonsen			Midtbane		20			Rosenborg				2021
Petter Nilsson Einarson			Midtbane		19			Bodø/Glimt				2021
Erik Nordengen					Midtbane		23			Elverum					2020

Julius Alexander Myrbakk			Angrep			20			Flint					2021
Adrian Bergersen					Angrep			20			Viking					2021
Chimaobi Ifejilika					Angrep			26			Vard					2021
Musa Joof Dubois				Angrep			21			Holmlia					2021
Shaft Brewer					Angrep			21			Los Angeles FC			2020
Sanel Bojadzic					Angrep			22			Brodd					2021

TIL INNHOLDSSIDEN

Bob Sumareh i kamp mot Frams forsvar da larviksklubben sist gjestet Idrettsparken i september 2017.
EIK vant kampen 3-0, og Sumareh scoret ett av målene.
TIL INNHOLDSSIDEN

TIL INNHOLDSSIDEN

Noen bilder fra forrige hjemmekamp mot Skeid:

TIL INNHOLDSSIDEN

HJEMMEKAMPER:

I og med gjenåpningen av Norge, er det ikke lenger restriksjoner på hvor mange vi kan slippe inn på stadion under kampene våre. Vi ønsker alle velkommen til kamp i Idrettsparken!

Priser på enkeltbilletter er kr 100,- for voksne og kr 50,- for barn under 16 år.

BORTEKAMPER:

Sjekk hjemmesidene til våre motstandere for tilgang til billetter på våre bortekamper. Vi vil også forsøke å oppdatere slik info på vår hjemmeside i forkant av hver bortekamp.


TIL INNHOLDSSIDEN


KUJTIM ISMAILI:
- Vi skal kjempe hardt for å få revansje mot Fram!

KUJTIM ISMAILI KAN KALLE SEG SELV TENÅRING I FORTSATT EN MÅNED. UNGGUTTEN FRA TONSTAD HAR KANSKJE OVERRASKET BÅDE SEG SELV OG ANDRE VED Å HA VÆRT PÅ BANEN I SÅ OG SI ALLE KAMPENE DENNE SESONGEN:

Jeg føler egentlig at det har gått overraskende bra å håndtere overgangen fra juniorlaget til A-laget. Jeg kom jo til EIK fra Tonstad i fjor, men da ble det bare juniorfotball på meg. Da jeg ble tatt opp i A-stallen, så tenkte jeg hele tiden at målet måtte være å få vist meg godt fram og få spille så mye som mulig. Så har vi slitt med ganske mye skader, og det har nok bidratt til at det har vært enklere å få spilletid, men i sum så føler jeg at det har gått bra.

FORTELL LITT OM HVORFOR DU VALGTE Å SPILLE FOR EIK!
Jeg kommer fra en familie der alle er opptatt av fotball. Særlig min far og en eldre bror. De har alltid støttet meg og pushet meg til å bli en bedre fotballspiller. Så hadde jeg Øyvind Skadberg som trener på Tonstad. Han så nok at jeg hadde et potensiale, og kontaktet Aleksander Midtsian med tanke på at jeg skulle få utvikle meg videre som spiller i EIK. Øyvind har betydd mye for meg, og hjulpet meg veldig mye. Han er en flott fyr som har gitt meg mye inspirasjon til å satse på fotballen. Og han er vel den som kanskje har "hovedskylda" for at jeg spiller i tigerdrakt nå!

HVORDAN VIL DU BESKRIVE FORSKJELLEN PÅ Å SPILLE FOR TONSTAD OG Å KOMME TIL EIK?
Jeg merket nok med en gang jeg kom til EIK at det er ganske stor forskjell på både nivå og seriøsitet. Selv på juniorlaget så gikk ballen fortere enn den gikk i sjette divisjon. Overgangen fra junior- til A-stall har vært enda større. De fysiske kravene er mye høyere, og i andre divisjon går det såpass fort at en alltid må være påskrudd for å henge med. Spillerne er i konstant bevegelse, så en må følge med på det som skjer ellers på banen i mye større grad.

DU HAR SPILT I FLERE POSISJONER PÅ BANEN. I HVILKE OMRÅDER AV SPILLET FØLER DU AT DU HAR UTVIKLET DEG MEST?
Jeg har jo spilt mest kant, men også en del som vingback. Selv føler jeg vel at jeg har utviklet meg mest i det offensive spillet. Det gjelder både å ha fart med ball, å være oppmerksom på det som skjer av løp og bevegelser rundt meg, og samspill med resten av laget. Så kjenner jeg nok at jeg har mer selvtillit til å forsøke å utfordre en mot en enn det jeg hadde da sesongen startet.

HVOR TRIVES DU BEST Å SPILLE SELV?
Jeg liker nok best en ren kantrolle. På Tonstad spilte jeg mye sentralt på midtbanen, mens det tidlig ble klart at jeg helst måtte forsøke å bli god i en kantrolle her i EIK. Jeg synes selv jeg er ganske god til å spille en mot en framover på banen, samt at jeg slår gode innlegg. Det er kjekt å se at jeg har fått bidra med en del målgivende

Fortsettes neste side->

TIL INNHOLDSSIDEN


pasninger i løpet av sesongen. Da jeg spilte i Tonstad og på juniorlaget scoret jeg også en del mål. På A-laget har det blitt en god del scoringer på treninger, og jeg har også laget et par mål for toerlaget i femte divisjon. Men jeg håper så klart at jeg snart kan få sette ballen i mål i en A-lagskamp også!

I LIKHET MED VALON OG VETON BERISHA, SÅ HAR DU OGSÅ RØTTER I KOSOVO. HAR DE TO BETYDD NOE SPESIELT FOR DEG?
Min bror kjenner både Valon og Veton fra den tiden de vokste opp. Jeg husker også at jeg møtte dem på Tonstad da de var der for å spille for aldersbestemte lag i EIK. Da vi spilte treningskamp mot Viking tidligere i år, kom jeg innpå som innbytter mot slutten av kampen. Jeg fikk noen ord med Veton etter kampslutt, og det var veldig stas. Jeg har alltid fulgt med hvordan de to brødrene har gjort det, og likt dem som fotballspillere. Jeg har spesielt sett mye på Veton i Viking, hvordan han spiller og hva han gjør på banen. Så han har helt klart vært et forbilde som har betydd veldig mye for meg. Begge to har gitt meg inspirasjon til å satse på fotballen og se hvor langt jeg kan nå!

HAR DU GJORT DEG NOEN TANKER OM AT DU FRA TONSTAD ER MED I EIKS A-TROPP, MENS DE FLESTE JEVNALDRENDE EGERSUNDERE SPILLER FEMTEDIVISJONSFOTBALL?
Jeg tenker nok at dersom du ønsker å bli så god som mulig, så må du ha vilje og en indre drivkraft til å gjøre det som skal til. For meg har det betydd at jeg akkurat nå satser hundre prosent på fotball, for å nå målene jeg har satt for meg selv. Jeg tror forresten at EIK er et bra sted for å utvikle seg som spiller, og jeg ser jo at mange av de som spiller på toerlaget også kan bli gode. Men det må ligge en vilje i bunn. Og så må man elske sporten. Jeg og Simen har jo spilt sammen siden vi var i Tonstad, hatt det kjekt der, og nå har vi det kjekt i EIK.

HVA SIER AMBISJONENE LITT LENGER FRAM I TID?
Som jeg nevnte så er det først og fremst å utvikle meg mest mulig som fotballspiller. Jeg håper å jobbe hardt og fortsette framgangen jeg har hatt til nå. Det betyr at jeg må trene hardt og mye, og forsøke å ta steg for steg. Jeg er fortsatt en ung gutt som har mye å lære, så jeg må nesten svare at jeg må ta det som kommer litt etter litt.

DA VI SPILTE BORTE MOT DAGENS MOTSTANDER FRAM, SÅ SPILTE DU DIN FØRSTE KAMP FRA START. DET BLE EN BLANDET OPPLEVELSE!
Det var veldig kjipt å være den som forårsaket straffe mot slutten av kampen, noe som gjorde at vi tapte. Samtidig så tror jeg at jeg gjorde en ok figur ellers. Inntrykket fra den kampen var uansett at vi var et bedre lag enn dem, og dersom alle guttene kjemper så hardt som vi kan i dag, så håper og tror jeg på revansj. Nå kommer vi fra en dårlig kamp på Sotra, der lite stemte. Men det som skjedde der er glemt av oss spillere. Nå skal vi fokusere mot det som skjer videre framover, og gjøre det vi kan for å ta flest mulig poeng i de kampene som gjenstår!

GÅR TANKENE ØRLITE GRANN MOT ET EVENTUELT OPPRYKK?
Akkurat nå må vi ha all fokus rettet mot å slå Fram. Men det å rykke opp er alltid en spesiell opplevelse. Jeg var så heldig at jeg fikk oppleve det for to år siden med Tonstad, da vi rykket opp fra sjette til femte divisjon. Skulle vi klare det med EIK i år, så vil det nok kunne rangeres som det kjekkeste jeg har opplevd i livet så langt. Såpass ærlig må jeg være!

TIL INNHOLDSSIDEN


POSTNORDLIGAEN, 10. OKTOBER, IDRETTSPARKEN
REFERAT

Kampen åpnet nokså nervøst, og det var tydelig at her stod det mye på spill. Etter hvert fikk gjestene fra Oslo mer mot, og utover i omgangen var Skeid det beste laget med ballen, men da halvtimen var passert hadde ingen av lagene hatt noen virkelig store muligheter. EIK tok ledelsen ti minutter før pause da toppscorer Patrik Johannesen møtte et innlegg fra Ådne Midtskogen kontant med pannebrasken. Fram mot pause hadde "tigrene" rimelig bra kontroll på kampen.

Andre omgang var bare fem minutter gammel da ledelsen ble doblet. Simen Haughom fikk dratt seg fri fra sin oppasser og la lavt på tvers av mål, der Stian Michalsen hadde en enkel oppgave med å sette ballen i det tomme målet. Noen minutter senere sendte Patrik Johannesen avgårde et hardt skudd fra distanse, som gjestenes keeper Lars Kvarekvål måtte strekke seg i full lengde for å avverge til hjørnespark. Men etter hvert spiste Skeid seg mer inn i kampen, mot et EIK-lag som ble stadig mer opptatt av å bare holde ballen i spill bakover på banen.

Vendepunktet kom etter 70 minutters spill, da Skeid-trener Gard Holme gjorde et trippelbytte. To minutter senere hadde to av innbytterne sørget for redusering til 2-1. Ulrich Ness fikk for mye rom på EIKs venstreside og sendte et hardt innlegg foran mål som Gabriel Andersen ekspederte forbi Miguel Vieira. EIK ble muligens snytt for et straffe da Henrik Breimyr ble lagt i bakken av keeper Kvarekvål noen minutter senere, men "tigrene" var tydeligvis på defensiven det siste kvarteret. Skeids utligning var nesten en kopi av det første målet. Igjen la Ness inn fra høyre, der Gabriel Andersen fikk all verdens tid til å smelle inn 2-2.

LAGOPPSTILLING:

KAMPFAKTA:

Målene: 1-0 Patrik Johannesen (30), 2-0 Stian Michalsen (50), 2-1 Gabriel Andersen (72), 2-2 Andersen (80)

Gule kort EIK: Markovic, Johannesen

Dommer: Ali al Hatam (Skreia IL)

Tilskuere: 840


SCORINGENE:

TIL INNHOLDSSIDEN


POSTNORDLIGAEN, 16. OKTOBER, STRAUME STADION
REFERAT

Karantener på Patrik Johannesen og Adi Markovic gjorde at trener Ojan Bijan måtte gjøre flere endringer på laget. Han valgte en 3-5-2-formasjon, der Sivert Strangstad var trukket ned som ekstra midtstopper.

Vi åpnet tålig friskt de første ti minuttene, men fikk en skikkelig kalddusj da hjemmelaget scoret to ganger i løpet av ett minutt før kvarteret var spilt. Begge ganger etter at Sotra fikk spille seg altfor lett gjennom vår midtbane og forsvar.

Andreas Breimyr reduserte midtveis i omgangen etter et fint angrep, men ellers ble vi altfor omstendelige og for lite oppfinnsomme mot et hjemmelag som stort sett pakket hele laget i og foran egen sekstenmeter. Sotra kom på et par farlige overganger mot slutten av omgangen, og like før pause økte de til 3-1 på straffespark.

Vi forsøkte å komme tilbake i kampen etter pause, men hjemmelaget lå lavt og forsvarte seg uten nevneverdige problemer mot det vi kom med. Etter en god times spill måtte Lars Erik Sødal ut med det som viste seg å være et brudd i fotbladet.

Når Sotra et par minutter senere la på til 4-1, etter meget passivt forsvarsspill fra vår side, ble det egentlig umulig å for oss å få noe ut av kampen. Det var rett og slett dagen da lite og ingenting lyktes.

LAGOPPSTILLING:

KAMPFAKTA:

Målene: 1-0 Lars Kilen (12), 2-0 Kim Arne Brakstad (14), 2-2 Andreas Breimyr (21), 2-1 Kilen (45, straffe), 4-1 Per Christian Pedersen (64)

Gule kort EIK: Sødal, Lima

Dommer: Torgeir Halsen (Vanylven FK)

Tilskuere: 200


HØYDEPUNKT:

TIL INNHOLDSSIDEN
PROGRAMMET ER GRATIS
....men....
...vårt medieteam legger ned svært mange timer med dugnad for at EIK skal framstå utad på en mest mulig profesjonell måte.

Dere som leser programmet kan derfor vise at dere setter pris på arbeidet vi gjør ved å VIPPSE noen kroner til EIK fotball. Vi foreslår 20 kr dersom du kun leser denne utgaven av programmet, eller 100 kr dersom du er fast leser av programmet gjennom hele sesongen. Merk innbetalingen med "kampprogram".

VIPPS NR #99164


TIL INNHOLDSSIDEN




Avisutklipp fra juli 1928


Johan Feyers Gate 1 slik det så ut i 1896

VI SKRUR TIDEN HUNDRE ÅR TILBAKE I TID, OG SJEKKER UT HVOR DEN TIDS EIK-SPILLERE BODDE. HOVEDKILDE ER FOLKETELLINGEN FRA DESEMBER 1920, SUPPLERT MED ANDRE KILDER, BÅDE SKRIFTLIGE OG MUNTLIGE.

Albreth Albrethsen (1901-1979) spilte minst ni A-kamper for EIK i årene 1920 til 1922. Den korte fotballkarrieren tok slutt da han dro til Kristiania og tok styrmannseksamen i 1922-23.

Albreth hadde debutert på A-laget mot Grane under EIKs sørlandstur sommeren 1920. Kampen gikk på Myrene, på en gressbane som målte rundt 85x40 meter, i følge protokollen. Den samme protokollen forteller også at Albreth ble skadet i denne kampen, og at han derfor ikke kunne spille mot Start og MK. Han var tilbake i slutten av september, da han spilte sin andre A-kamp da EIK møtte Start på Slettebø. I 1921 spilte han minst en A-kamp (mangelfulle protokoller), mens han er bokført med seks kamper i 1922.

Han var sønn av kjøpmann og konsul Geirulv Albrethsen (1869-1953), som var en av byens mest betydningsfulle menn på første halvdel av 1900-tallet. Geirulv Albrethsen var født i Tvedestrand, og kom til Egersund i 1893, da han ble ansatt som kjemiker på Egersunds Fayancefabrik. Han var en allsidig og foretaksom mann. Like etter århundreskiftet forsøkte han å etablere en fajansefabrikk i Jøssingfjord. Forsøket strandet da utenlandske investorer sikret seg tomta han hadde sett seg ut.

I stedet etablerte Geirulv Albrethsen kolonialforretning i Johan Feyers Gate 1 i Egersund i 1904. I denne bygningen hadde tyskeren Carl Post tidligere drevet hotell. G. Albrethsen & Sønner, som firmaet het, bestod helt fram til 1997. Da ble det nedlagt etter at Geirulvs barnebarn Gabriel Albrethsen valgte å gå av med pensjon. Butikken var da den siste av de tradisjonelle kolonialbutikkene som var igjen i Egersund sentrum. Bygningen ble solgt til Grand Hotell etter at butikkdriften var avviklet, og i dag er ringen sluttet i og med at det igjen er hotelldrift i Johan Feyers Gate 1.

Geirulv Albrethsen ble gift med Anna Birkeland (1870-1933) i 1900. Hun var datter av den kjente losoldermannen Adolf Birkeland. De fikk fem barn, derav fire som vokste opp. Albreth var den eldste. Familien bodde i etasjene over butikken. I 1920 bodde tre av barna hjemme, mens lærerinnen Emilie Larsen var leieboer.

Albreth traff sin kone Lilly (1901-1993) mens han studerte til styrmannseksamen i Kristiania. De giftet seg der sommeren 1924, og bodde i hovedstaden en kort periode, før de flyttet til Egersund. De bodde først i Strandgaten 33, men flyttet så ut til Granholt i Aarstaddalen, der Albreths far hadde sommerhus. De ble boende i dette huset så lenge de levde. Albreth og Lilly fikk tre sønner, Kjell, Gunnar og Odd.

Til tross for hans opprinnelige planer om å dra til sjøs, så var Albreth Albrethsen gjennom hele sin yrkeskarriere ansatt på Eger Mølle i Strandgaten. Denne bedriften hadde blitt startet av hans far i 1914. Eger Mølle bearbeidet og solgte melprodukter i hele Sør-Norge, og hadde på det meste rundt tolv ansatte. Fabrikken ble nedlagt i 1971. Fabrikkbygningen ble først kjøpt av Egersund Fryseri, men i 1987 ble den ombygget til leilighetsbygg.

Selv om Albreths egen fotballkarriere ble kort, så var han interessert i fotball gjennom hele livet. Derfor syntes Albreth det var stor stas da et av hans barnebarn etablerte seg på EIKs A-lag mot slutten av 1970-årene. Geirulv Albrethsen jr. spilte 44 A-kamper for EIK i årene 1975-79.

TIL INNHOLDSSIDEN






Til høyre:
Faksimile av Dalane Tidendes reportasje etter kampen der Thorstvedt stod i mål en omgang hver for EIK og Eiger
Erik Thorstvedt:
- varmet opp i Egersund før møtet med Italia

Det er langt fra Wembley og til Idrettsparken i Egersund. Men for Erik Thorstvedt var veien fra den sagnomsuste arenaen i London og til vår hjemlige gressplen elleve dager lang.

Den 18. mai 1991 ble Thorstvedt den første nordmann som vant den engelske FA-Cupen, da han stod i mål for Tottenham i finalen mot Nottingham Forest. To dager etter finalen var han igjen på plass mellom stengene for Spurs, da de avsluttet ligasesongen med å spille uavgjort 1-1 mot Manchester United på Old Trafford. Den norske landslagskeeperen avsluttet noen travle dager med å holde nullen i privatlandskampen mot Romania på Ullevaal to dager etter kampen i Manchester.

Neste kamp på programmet for Thorstvedt var den viktige EM-kvalifiseringskampen mot Italia 5. juni. Keeperen selv mente det var lite gunstig med et opphold på to uker til neste kamp, og det var slik ideen kom opp at Thorstvedt skulle stå en omgang for hvert av lagene i en privatkamp mellom EIK og Eiger. Det var fotballpresident Per Ravn Omdal som hadde tatt kontakt med de to lokale lagene, som den gang spilte i samme divisjon.

Hele 1250 tilskuere møtte opp i Idrettsparken en solfylt onsdagskveld. Etter rapportene å dømme, så fikk de se en ikke altfor underholdende kamp, som endte uavgjort 0-0. Thorstvedt spilte som etter planen en omgang for hvert lag, mens han også stod i mål på en straffekonkurranse mellom gamle fotballhelter, som ble avholdt i pausen. (se faksimile under) Thorstvedt hadde tidliger spilt i Idrettsparken som juniorspiller, men var skadet da vi møtte Viking i cupen i mai 1985. Kampen i 1991 var derfor eneste gang han spilte på vår hjemmebane som seniorspiller.

Kampen mot Italia skulle bli en skikkelig festaften for Norge. Tore Andre Dahlum ga Norge ledelsen før stadionuret viste fire minutter. Lars Bohinen doblet ledelsen da han fintet Italias kaptein Baresi ut i reklameplakatene midt i første omgang, før Toto Schillaci reduserte for Italia ti minutter før slutt. Norge endte på tredjeplass i sin gruppe, etter å ha tapt begge kampene mot Sovjet-Unionen. Men det var uansett den beste EM-kvaliken vårt landslag hadde hatt inntil da. To år senere tok vi oss til VM-sluttspill i USA.

For Erik Thorstvedt var første halvdel av 1990-årene hans desiderte karrierehøydepunkt. Etter å ha spilt juniorfotball i Viking, fikk han sitt gjennombrudd på seniornivå i Eik-Tønsberg, før han var tilbake i Viking i årene 1984-85.

Han ble proff i tyske Borussia Mönchengladbach i 1986, men opplevde ikke noen suksess i Bundesliga. Han ble derfor solgt videre til svenske IFK Göteborg, der han spilte i halvannen sesong. Etter godt spill både på klubb- og landslaget ble han hentet til Spurs i desember 1988. I debuten på White Hart Lane slapp han inn et enkelt langskudd fra Nottingham Forests Gary Parker, noe som gjorde at han fikk tilnavnet "Erik the 'orrible" i engelske tabloidaviser. Men etter denne trange starten, fikk han etter hvert vist sin klasse for Spurs-fansen, og ble lagets førstekeeper de neste åtte årene. Han la opp i 1996 på grunn av en skade i ryggen. Da hadde han spilt 218 ligakamper for Tottenham. Thorstvedt spilte også hele 97 A-landskamper for Norge, og stod i mål i alle tre kampene under fotball-VM i 1994. Senere har han vært involvert i media, både som fotballekspert og som trener for "Tufte IL". Han er far til dagens norske landslagsspiller Kristian Thorstvedt.



TIL INNHOLDSSIDEN

TERMINLISTE:

Dato	Motstander		Bane	Type	Res		Tilsk	Målscorere
29.05	Vard			H		privat	3-5		160		Johannesen, Dang (str), Dunsby
01.06	Sandnes Ulf		B		privat	3-3		  -		Dang 2, Michalsen
05.06	Arendal			N		privat     0-3		 40
09.06	Viking			B		privat	2-0		  -		Johannesen, Dang
20.06	Nardo			H		serie       3-0		415		Dunsby, Haughom, Dang	
26.06	Notodden		B		serie 	3-2		412		Vatne, Johannesen, Dunsby
30.06	Sotra			H		serie	5-0		495		selvmål, Michalsen, Dang, Haughom, Formo
03.07	Øygarden		H		serie	1-0		500		Michalsen
07.07	Vard			B		serie	1-1		243		Johannesen
12.07	Odd 2			H		serie	1-2		500		Breimyr H
17.07	Kjelsås			B		serie	0-1		121	
21.07	Arendal			H		serie	3-0		530		Dang, Michalsen, Vatne
24.07	Vidar			B		NM-1	1-2		230		Johannesen
28.07	Fram Larvik		B		serie	2-3		400		Michalsen, Dekovic
08.08	Rosenborg 2		H		serie	2-0		405		Michalsen, Dunsby
14.08	Skeid			B		serie	3-2		356		Dunsby, Michalsen, selvmål
19.08	Fløy				B		serie	4-2		210		Dunsby, Haughom 2, Johannesen (str)	
22.08	Levanger		H		serie	0-1		400
28.08	Øygarden		B		serie	0-0		150
01.09	Vard 			H		serie	2-0		440		Haughom, Johannesen (str)
06.09	Odd 2			B		serie	2-1		  66		Haughom, Michalsen
11.09	Fløy				H		serie	4-1		525		Sødal 2, Michalsen, Johannesen
19.09	Levanger		B		serie	1-0		302		Johannesen
26.09	Kjelsås			H		serie	3-1		540		Michalsen, Johannesen 2
03.10	Nardo			B		serie	3-2		100		Johannesen 2, Breimyr H
10.10	Skeid			H		serie	2-2		840		Johannesen, Michalsen
16.10	Sotra			B		serie	1-4		200		Breimyr A
23.10	Fram Larvik		H		serie
01.11	Rosenborg 2		B		serie
06.11	Notodden		H		serie
14.11	Arendal			B		serie		

SPILLERSTATISTIKKER:
Før årets sesongÅrets sesong
NavnKamperMålKamperMål
Amoah, Nathanael 0010
Breimyr, Andreas 0 0121
Breimyr, Henrik 273272
Dang, Alexander 108177
Dekovic, Matej 0 0271
De Souza, Jefferson 0 040
Dunsby, Jakob 4 0196
Farah, Anas 0040
Formo, Chris 223121
Gjerde, Eskil Furre 0 040
Haughom, Simen 277256
Ismaili, Kujtim 0 0220
Johannesen, Patrik 0 02314
Korneiciks, Deniss 19000
Kurakins, Vladislav 0000
Lima, Cairo 0090
Markovic, Adi 273250
Michalsen, Stian 0 02711
Midtskogen, Ådne 0080
Peterson, Andreas 23390
Sleveland, Stian 2174750
Steinskog, Hallvar 2 080
Strangstad, Sivert 0 0270
Sveingard, Martin 0 0110
Sødal, Lars Erik 0 092
Vatne, Scott 121112
Vieira, Miguel 0 0270
Wawrzynkiewicz, Marcel 1383110
TIL INNHOLDSSIDEN

DENNE UKA HAR DE SISTE "HENGEKAMPENE" I VÅR AVDELING BLITT AVVIKLET. DET BETYR AT FOR FØRSTE GANG PÅ FLERE MÅNEDER HAR ALLE LAGENE SPILT LIKE MANGE KAMPER FØR EN SERIERUNDE.

Det betyr også at alle lagene har fire kamper igjen å spille før helgens serierunde. Noe som gjør at mange supportere for alvor kan begynne å regne på utfallet av årets sesong.

Tapet vårt på Sotra var vårt første på ni kamper, mot et hjemmelag som nå står med 17 poeng på sine sju siste hjemmekamper. Ingen lag i vår avdeling har et større sprik mellom hjemme- og borteform. På fremmed gress har Sotra nemlig bare tatt fire poeng hele sesongen, men prestasjonene på hjemmebane ser ut til å kunne gi Renate Blindheims gutter fornyet kontrakt i andre divisjon.

Fornyet kontrakt får definitivt ikke Rosenborg 2. Trønderne stilte med et svært ungt lag i bortekampen mot Arendal sist fredag, og kan takke hjemmelagets ineffektivitet på at de slapp unna med "kun" 2-9. Stortapet på Norac Arena fratok uansett trønderne det siste håp de måtte hatt om å unngå nedrykk, og det må være lov å spørre seg om hvorfor slike useriøse lag skal kunne oppta en plass i det som ellers har blitt en ganske profesjonell divisjon.

Dagens motstander Fram har for alvor havnet i bunnstriden, etter å ha tapt sine to kamper. Nå på mandag ble det knepne 0-1 hjemme mot Odd 2, etter at den rutinerte eliteserieprofilen Steffen Hagen scoret kampens eneste mål. Både Fender Sowe og Marius Jacobsen pådro seg sitt fjerde gule kort, og begge må derfor stå over dagens kamp mot EIK.

Før seieren i Larvik hadde Odd bare tatt ett poeng på sine seks siste kamper, og fra å ha kjempet i toppen begynte avstanden til bunnlagene å bli ubehagelig liten. I sin forrige kamp hadde det blitt hele 0-6 hjemme mot Levanger, i en kamp der avdelingens toppscorer Arne Gunnes (bildet over) laget hat-trick.

Vanligvis hjemmesterke Nardo var tilbake på sin vanlige hjemmearena før møtet med Skeid, men hadde i realiteten ingen sjanser mot topplaget. Abel Stensrud sendte Skeid i en tidlig ledelse, og før pause hadde oslolaget også testet de nye tverrliggerne på Nissekollen to ganger. Etter pause yppet Nardo seg litt i innledningen, men Skeid sikret seg en komfortabel seier med å score tre ganger den siste halvtimen. Skeid spilte for anledningen i sine hvite treningstrøyer, med nummer påtegnet med sprittusj. De vanlige bortedraktene var nemlig glemt igjen hjemme i Oslo.

Nardo misbrukte sjansen til å komme seg over nedrykksstreken da de tapte hengekampen sin mot Øygarden onsdag ettermiddag. Trønderne tok en tidlig 2-0-ledelse, men deretter kopierte Øygarden det EIK gjorde for noen uker siden, nemlig å snu kampen til seier 3-2.

I den siste kampen som ble spilt i midtuka, ble det uavgjort 2-2 mellom Fløy og Kjelsås. Fløy snudde kampen etter at Kjelsås tok en tidlig ledelse, men ble snytt for seieren da Sebastian Ottesen utlignet for oslolaget bare minuttet før full tid. Muligens var den scoringen siste spikeren i kista for Fløy med tanke på fornyet kontrakt i andre divisjon. Selv om laget fra sør har et overkommelig program i sine siste fire kamper, må de minst vinne tre av disse for å ha noen sjanse å overleve.

SISTE RESULTATER:
9/10:   	Sotra - Fram Larvik				3-2
       	 	Vard Haugesund - Flekkerøy		5-1
		Arendal - Notodden				2-1
		Øygarden - Kjelsås				3-2
10/10:	Egersund - Skeid					2-2
		Odd 2 - Levanger					0-6
		Rosenborg 2 - Nardo				1-3
14/10:	Arendal - Rosenborg 2			9-2
16/10:  	Sotra - Egersund					4-1
        	Kjelsås - Vard Haugesund			3-1
		Notodden - Øygarden				1-0
		Nardo - Skeid					0-4
17/10:	Levanger - Flekkerøy				1-0
18/10:	Fram Larvik - Odd 2				0-1
20/10:	Nardo - Øygarden				2-3
21/10	Flekkerøy - Kjelsås				2-2

DENNE SERIERUNDEN:
23/10: Øygarden - Arendal Egersund - Fram Larvik 24/10: Vard Haugesund - Nardo Levanger - Sotra Skeid - Notodden 25/10: Flekkerøy - Rosenborg 2 Odd 2 - Kjelsås

OPPDATERT TABELL:
Skeid 22 15 3 4 45-17 48 Egersund 22 14 3 5 46-25 45 Arendal 22 10 9 3 47-31 39 Vard Haugesund 22 11 4 7 34-27 37 Levanger 22 11 3 8 56-35 36 Øygarden 22 8 8 6 29-29 32 Notodden 22 9 4 9 43-37 31 Odd 2 22 9 3 10 26-34 30 Kjelsås 22 7 7 8 37-36 28 Sotra 22 8 3 11 33-42 27 Fram Larvik 22 6 7 9 30-36 25 Nardo 22 6 6 10 29-43 24 Flekkerøy 22 2 11 9 20-35 17 Rosenborg 2 22 1 3 18 21-69 6

TIL INNHOLDSSIDEN

Publikum på Hognestadsiden følger en kamp i opprykkssesongen. Bildet er tatt fra liften vi pleide å filme kampene fra.

I 2021 ER DET TI ÅR SIDEN VI RYKKET OPP FRA TREDJE DIVISJON.
I DENNE ARTIKKELSERIEN SKAL VI GÅ GRUNDIG GJENNOM DET SOM SKULLE BLI EN AV TIDENES JUBELSESONGER FOR KLUBBEN OKKA, KAMP FOR KAMP. VI HAR OGSÅ BEDT SUPPORTERE OG SPILLERNE SOM VAR MED Å BIDRA MED SINE MINNER FRA OPPRYKKSSESONGEN.

Etter flere uavgjortkamper hadde EIK mistet tabelledelsen til Start 2, før bortemøtet med Sola. Start ledet nå tabellen med 48 poeng, mens EIK lå to poeng bak. Begge lag hadde spilt 20 kamper.

SOLA - EIK 1-1
21. serierunde

Trener Jone Mathiesen måtte nok en gang rullere på laget i bakre del, etter at både Jan Eric Wetteland og Eirik Gohn var ute med skader, mens Rune Eik var på HV-øvelse.

Vi tok kommandoen i kampen fra avspark, og tok ledelsen tidlig i kampen da Martin Håland kunne sette ballen i tomt bur, etter fint forarbeid av Stian Sleveland.

Utover i første omgangen kom hjemmelaget mye bedre med i kampen, og kom nær scoring med en heading i tverrliggeren etter et hjørnespark. Vi kunne også økt ledelsen etter noen feite sjanser. Nærmest var Arild Nodland, som fikk en heading reddet på streken.

Etter pause bølget kampen fram og tilbake. Kristian Koldal hadde nær laget selvmål da han traff egen tverrligger med en heading, mens vi brant en rekke

sjanser foran Solas målvakt. Nærmest var Stian Vigrestad, som skjøt høyt over på åpent mål.

Sjansesløseriet kom til å straffe seg. Fem minutter før full tid fikk innbytter Tord Oftedal lurt ballen bak Asle Sirevåg via stolpen, og sørget for utligning for hjemmelaget. I sluttminuttene ble vi trolig snytt for straffe da Sleveland ble hektet i klar scoringsposisjon, men igjen avga vi poeng først og fremst på grunn av ineffektivitet foran motstanderens mål.

KAMPFAKTA:

Sola - EIK 1-1 (0-1)
Sola kunstgress, 80 tilskuere

Mål: 0-1 Martin Håland (8), 1-1 Tord Oftedal (85)

EIKs lag:
Asle Sirevåg, Jostein Salvesen, Arild Nodland, Kristian Koldal, Kim Josef Haaland, Thomas Leidland, Arnt Ove Ivesdal, Stian Vigrestad, Leon Anglevik, Martin Håland, Stian Sleveland.

Benyttede innbyttere:
Stian Hunnestad, Hans Marius Slettebø, Martin Tønnessen

Dessverre har vi ikke video fra denne kampen

TIL INNHOLDSSIDEN

EIK gjør seg klare til å forsvare et hjørnespark på Uenes. På tribunen i bakgrunnen er begge lag representert med aktive supportergrupperinger, noe som slett ikke var vanlig i denne divisjonen for ti år siden.

FLEKKEFJORD - EIK 1-1
22. serierunde

Etter tre kamper uten seier, håpet vi ting ville snu i vår første seriekamp på Uenes Stadion siden 1993. Vi hadde slått Flekkefjord klart 6-0 hjemme, og også vunnet greit 2-0 i cupen på Uenes kunstgress tidligere i sesongen.

Denne gang skulle det bli langt jevnere, men starten lovet bra. Som i kampen på Sola helga før tok vi en tidlig ledelse. Igjen etter forarbeid av Stian Sleveland og scoring av Martin Håland, som fikk lirket ballen under hjemmelagets keeper med en avslutning med venstrefoten.

Vi klarte bare å holde på ledelsen i seks minutter. Et frispark ble slått inn i feltet, og Jan Ove Tønnessen klarte å få hodet på ballen og styre den inn i hjørnet bak en sjanseløs Asle Sirevåg.

Utover i en jevn omgang hadde Martin Håland et bra forsøk på direkte frispark, som hjemmelagets keeper Atle Vinningland så vidt fikk slått til hjørnespark. Flekkefjords Thomas Gilbertsen svarte med et langskudd som strøk hårfint utenfor mål. Hjemmelagets toppsorer Steffan Klungland misbrukte også en stor mulighet da han skjøt høyt over mål.

Andre omgang ble enda mer livlig enn første omgang, men nå hadde vi et markert overtak i kampen. Dessverre var vi igjen tannløse i avslutningene, og klarte ikke en gang å score på åpent mål. Martin Håland snublet i ballen, mens Hans Marius Slettebø stupheadet en meter til side for stanga fra god posisjon.

Samtidig som vi spilte i Flekkefjord, så vant Klepp borte mot Lyngdal, noe som førte til at avstanden fram til EIK på tabellen bare var tre poeng når fire kamper gjenstod. Start 2 hadde økt forspranget til EIK til hele sju poeng, men samtidig var deres førstelag i alvorlig trøbbel i Tippeligaen.

Det betydde at opprykkskampen trolig ville stå mellom EIK og Klepp, som skulle møtes på Jæren i siste serierunde.

KAMPFAKTA:

Flekkefjord - EIK 1-1 (1-1)
Uenes Stadion, 180 tilskuere

Mål: 0-1 Martin Håland (5), 1-1 Jan Ove Tønnessen (11)

EIKs lag:
Asle Sirevåg, Vidar Nodland, Jan Eric Wetteland, Kristian Koldal, Eirik Gohn, Thomas Leidland, Jostein Salvesen, Stian Hunnestad, Stian Vigrestad, Martin Håland, Stian Sleveland.

Benyttede innbyttere:
Arnt Ove Ivesdal, Hans Marius Slettebø. Leon Anglevik



Høydepunkt fra kampen:

TIL INNHOLDSSIDEN

JOSTEIN KVERNES SALVESEN FIKK MYE AV 2011 ØDELAGT AV SKADER, MEN KOM TILBAKE UTPÅ HØSTEN, SLIK AT HAN FIKK MED SEG INNSPURTEN AV OPPRYKKSESONGEN:

Jostein fikk sin første A-kamp for EIK som syttenåring i 2001. De neste to sesongene stod han stadig oftere i startoppstillingen, før han reiste til Kristiansand for å studere. Han meldte overgang til Vigør våren 2004, og spilte fire sesonger der, ispedt noen korte opphold i EIK de neste to sommerferiene. Jostein fikk blant annet med seg vennskapskampen mot Birmingham City i juli 2005.

I 2008 meldte han overgang til Fløy, der han fikk to og en halv sesong i andre divisjon før han vendte nesa hjemover til Egersund igjen sommeren 2010. Der gled han rett inn på laget som til slutt ble slått av Viking 2 i kampen om opprykk. Jostein ble ansett som en nøkkelmann for EIK før 2011-sesongen, men skulle altså få store deler av jubelåret ødelagt av skader: - Det ble jo en noe spesiell sesong for min del. Kort tid etter vi kom hjem fra treningsleiren i Tyrkia på vårparten, fikk jeg et tretthetsbrudd i fotbladet. Etter seks måneder med gips, viste det seg at bruddet ikke hadde grodd. Det ble dermed operasjon og seks nye uker på krykker, før jeg endelig ble klar for spill litt utpå høsten, forteller han.

Jostein kom tilbake til bortekampen mot Lyngdal i slutten av august, og gled etter hvert inn i startelleveren, enten sentralt på midtbanen eller som høyre back. Totalt spilte han ni seriekamper fra start, mens han kom inn som innbytter to ganger.

I likhet med mange andre, framholder også Jostein det gode miljøet som en sentral faktor for at vi klarte å rykke opp: - Vi hadde jo en sterk spillertropp, som selvsagt var nødvendig for å være med og kjempe om opprykk. Men det gode miljøet i troppen skal heller ikke undervurderes. Det at vi hadde et godt samhold skapte gode relasjoner på banen, og bidro samtidig til å få inn den viktige vinnerkulturen, der vi jobbet hardt for å vinne i hver eneste kamp. Det siste skal ikke minst trenerteamet ha mye av æren for, sier Jostein.

Selv var han en type spiller som nok ikke alltid fikk den rosen han fortjente. Mange ganger var rollen hans først og fremst å dekke defensive rom foran forsvarsfireren, en rolle som ikke er så ulik den Sivert Strangstad har på dagens EIK-lag. Og det er trolig først og fremst bildet av en "energisk terrier" mange har av Jostein. Lagkamerat Arild Nodland sa det slik: - Vi i midtforsvaret merket alltid stor forskjell på om

Jostein spilte eller ikke. Jobben vår ble alltid mye lettere når han jaget i leddet foran oss og tok av presset når motstanderne angrep.

Som kjent falt alt som handlet om opprykk til slutt ned på resultatet i "seriefinalen" på Klepp, der vi kom under 2-0, men der vi utlignet på overtid. Josteins forteller dette om hva han husker fra den regntunge lørdagen på Jæren:
- Jeg husker en fantastisk støtte fra tribunen og en nervepirrende fotballkamp som svingte frem og tilbake på en ekstremt tung gressmatte. Det sterkeste minne er nok avslutningen på kampen - målet til Espen Skogen og den magiske stemningen etterpå. Som spiller satte jeg alltid pris på den gode støtten vi fikk fra supporterne på tribunen. Men stemningen på Klepp var noe helt eget. Det eneste som kanskje kan sammenlignes i den tiden jeg spilte i EIK, var bortekampen mot Lyn på Bislett tre år senere. Det var også en helt fantastisk opplevelse, mimrer han.

Jostein fortsatte å spille en viktig rolle på
EIKs midtbane de tre neste sesongene,
men en travel hverdag, med jobb i
Stavanger, førte til at han måtte
trappe ned til spill på B-laget
etter 2014-sesongen. Jostein
spilte sin siste av sine i alt
236 A-kamper høsten 2015, da han
ble hentet inn som nødløsning til
bortekampen mot Vidar av trener
Magnus Powell, som slet med stort
skadefravær i A-troppen.

Fra 2015 av ble det reservelagsfotball
for EIK de neste tre sesongene for
Jostein, før han valgte å gå til Eiger
før 2019-sesongen. Selv etter et år
uten seriefotball i 2020, er 37-
åringen fortsatt en viktig
mann for Eigers A-lag, der
han i tillegg er assistent
for hovedtrener Stian Hunnestad.

Jostein følger også med sin moderklubb: - Jeg prøver å få med meg så mange hjemmekamper som mulig. Det blir en spennende sesonginnspurt,
og jeg håper det ender med opprykk til OBOS-ligaen. Det hadde vært fantastisk gøy,
avslutter han.

Noe sier oss vel også at vi
ikke har sett det siste av
Jostein Salvesen i EIK-
sammenheng!



Jostein, slik han ble presentert i programmet vårt i 2011.



Under er en innsatsfull Jostein, med kapteinsbindet på
armen, foreviget under en kamp mot Fyllingsdalen i 2013
(foto: Olaf Omdal, DT)
TIL INNHOLDSSIDEN

KAY URDAL:
- Håper at vi spiller på Husabø ut sesongen



ÅRETS SESONG VARER MINST TIL MIDT I NOVEMBER, MEN KAN OGSÅ DRA SEG HELT INN I JULEMÅNEDEN. DET SKAPER EKSTRA UTFORDRINGER FOR BANEMESTER KAY URDAL:

- Banen sliter ofte i oktober. Da er temperaturen på vei ned, fuktigheten øker og antall soltimer er kraftig redusert. Så det er klart det skaper ekstra utfordringer når sesongen blir forlenget minst en måned i forhold til det som er vanlig. I fjor førte mye regn på høsten til at EIK måtte spille de to siste kampene på kunstgress i Sandnes, men enn så lenge jobber jeg hele tiden mot at alle kampene i år skal kunne avvikles på Husabø. I år har vi hatt en tørrere høst og det ser bra ut foreløpig. Jeg er veldig avhengig av været nå fremover også for at det skal gå, men jeg krysser fingrene, sier Kay.

Kay forteller at han startet å jobbe med hovedbanen på Husabø da han vikarierte for daværende banemester Reidar Sirevåg i feriene hans fra 2009 og fram til sommeren 2013. Siden 2014 er det Kay som har hatt ansvar for at vårt A-lag skal kunne trene og spille kamper under best mulig forhold.

Før han begynte å arbeide på Husabø, hadde Kay i mange år vært vikar i miljøavdelingen i kommunen. Men den virkelige utdannelsen med å stelle gress fikk han fra han ble ansatt som greenkeeper på golfbanen i Maurholen i 2006: - Jeg lærte mye av kursingen jeg fikk den gangen, og plukket også opp mye lærdom fra treff med andre greenkeepere. Vi møttes en del for å utveksle erfaringer, forteller han.

En kampdag for Kay starter ofte på torsdagen før: - Da begynner jeg å merke opp klippemønsteret som banen skal ha på kampdag. Klippehyppigheten avhenger av temperaturen. Banen rulles med trommel for å få markerte merker, som er lette å sikte etter når den klippes. Som oftest merker jeg banen dagen før kamp, med mindre været er dårlig. Vanning er også en viktig faktor, både for gresset og for farten i spillet. Vanningen foregår på kvelden og

natta, for da er sola er borte og hindrer at vannet damper. Opp mot kamp er det kun overflatevanning som skjer. En skvett en time før kampen, en etter oppvarming og siste skvett i pausen, sier Kay. Han forteller videre at etter kampene er det å legge oppsparkede torver tilbake på plass, og legge en blanding av gressfrø og mold der det trengs. Deretter "stikker han" banen for å gi røttene tilgang på luft.

Selv om det er lettest å se fra litt høyde, så har noen kanskje lagt merke til at Kay som oftest forsøker å klippe banen i et mønster. Han forteller at han henter inspirasjon fra klippemønstre fra kamper han ser, men at han også har en anbefaling fra NFF om hvordan det bør klippes: - Det gjelder spesielt på tvers av banen, der gode linjer kan være med på å hjelpe linjemennene i offsideavgjørelser, sier han, og føyer til at den tøffeste klippen han noen gang har sett var fra King Powe Stadium i Leicester, der banemannnen hadde klippet inn Leicester Citys logo i midtsirkelen: - Dessverre har UEFA og FA laget regler som hindrer banemesterne i å få leke og utfolde seg slik, konstaterer Kay med litt vemod i blikket.

Kay, som nå har blitt 41 år gammel, har selv en aktiv fotballkarriere bak seg, som keeper: - Jeg spilte i Eiger fram til og med juniorlag, og etter å ha unnagjort førstegangstjeneste ble det noen sesonger på A-lagene til Helleland og Hellvik.

Han er fortsatt aktiv innen fotballen. Nå som keepertrener for EIKs G13-lag. Hans yngste sønn Magnus spiller på det laget. Eldstesønnen Henrik går på idrettslinja på Bryne, og er nå keeper for Brynes G16- og juniorlag. Sist, men ikke minst, må det nevnes at Kays bedre halvdel Jeanette er et svært aktivt medlem av EIKs fotballstyre.

Det er ikke mange dager i uken som ikke består av fotball, smiler han!

TIL INNHOLDSSIDEN


Trykk på brikka du ønsker å flytte - trykk deretter på feltet du vil flytte den til.

Se eventuelt på miniatyrbildet for å se hvordan det ferdige puslespillet ser ut.
Om bildet ikke kommer fram, forsøk å last siden en gang til.
Puzzle


Trykk på bildet for å se løsningen.
TIL INNHOLDSSIDEN
TIL INNHOLDSSIDEN
TIL INNHOLDSSIDEN
Jeg ser ikke særlig mye toppfotball på TV, men den siste uka har det blitt noen kamper. Jeg fikk med meg Liverpools seier i Madrid over Atletico, og hadde også valgt to andre oppgjør som kamper jeg ønsket å få med meg.

Den første av disse var Newcastle United mot Spurs sist helg. Det Saudi-Arabiske investeringsfondets oppkjøp av "skjærene" har vært såpass kontroversielt at jeg var "forveden på" hvordan stemningen på St. James' Park ville være i den første kampen på mange år uten at Mike Ashleys mørke skygge svevde over stadion.

Det var på St. James Park at jeg første gang så live fotball på andre siden av Nordsjøen. Hjemmelaget mot West Ham United i oktober 1985. Noen av tippekampheltene fra 1970-tallet stod fortsatt på lagoppstillingene, og jeg husker det var en fullstendig magisk opplevelse å få oppleve engelsk fotball live på stadion. En drøm jeg hadde følt hadde vært uoppnåelig gjennom barneårene, der fars lønn langt fra ville rukket til slike utskeielser.

På den tiden var engelsk fotball nede i sin aller dypeste bølgedal. Brannen i Bradford og vanviddet på Heyssel Stadion var bare noen måneder borte, og på mange måter var fotballen der borte inne i en dødsspiral. Men som fersk fotballturist var det ikke så lett for meg å oppdage det den gangen. At det var kummerlig på ståtribunene, og at vi stod innegjerdet som dyr, var egentlig bare fasinerende. Jeg var jo heller ikke så godt vant fra kamper hjemme i Egersund.

Men noe måtte helt klart gjøres. Og utviklingen i tribunefasiliteter gjenspeiler utviklingen i fotballen ellers. Dagens unge ville fått sjokk over å måtte gjøre sitt fornødne på utedoen bak borte-
tribunen på Leeds Road i Huddersfield, for å ta et eksempel.

De siste par ukene har jeg pløyd meg gjennom serien om Premier Leagues første tiår på NRK. Det var dette tiåret jeg var storkunde

på flyselskapenes ruter over Nordsjøen, med opptil 40 kamper live hver sesong. Jeg hadde også Sky Sports hjemme i stua, og fulgte ekstremt godt med i alt som rørte seg i fotballens hjemland, uansett divisjon. Samtidig var dette tiåret der min første kjærlighet begynte å fallere, etter å ha dominert engelsk fotball siden midt på 1970-tallet. I så måte kjenner jeg det er litt traumatisk å gjenoppleve høydepunktene fra 90-tallet.

En stor del av serien er viet fotballens enorme kommersielle vekst siden toppklubbene brøt ut fra tradisjonsrike Football League i 1992. Vi får se Jack Walker, som gjenoppliver Blackburn Rovers som en fotballstormakt for en kort periode, før andre og større moguler kommer inn i Chelsea og Manchester City. Og nå de siste ukene har altså galskapen nådd svimlende høyder (hvis den ikke hadde gjort det for lenge siden) med Saudi-Arabias inntog i Newcastle United.

Supporterne i den fotballgale byen har tatt på seg arabiske hodeplagg, og vifter med Saudi-Arabias grønne flagg, der teksten er slik at andre bannere med lignende religiøst innhold hadde blitt konfiskert av vaktene. Mon tro om de vet det på pubene og barene rundt Gallowgate? Kanskje bryr de seg ikke, for de mener trolig at alt er bedre enn Ashley. Og hvorfor skal ikke de kunne bli oppkjøpt av utlendinger med frynsete rykte? Slik Chelsea, Manchester City og PSG har blitt. For å nevne noen få.

I kampen mot Spurs var stemningen elektrisk fra avspark. Et tidlig ledermål gjorde at taket lettet, før hverdagen innhentet Newcastle. Smilene til formann Yasir al-Rumayyan og investor Amanda Staveley stivnet etter hvert som Spurs begynte å herje med hjemmelagets forsvar, og jeg kjente at jeg koste meg. Over at Tottenham slo Newcastle. For bare noen uker siden hadde sympatien min helt klart vært i den andre leiren. Tottenham under Daniel Levy er også big business. Men de har en mye sunnere forretningsmodell enn de fleste andre klubbene i Premier League, tross stor gjeld etter å ha bygget ny stadion. Og så vidt meg bekjent så driver ikke Daniel Levy og bader journalister i syre!

Ingen idrett står helt stille. Det ville vært urealistisk og håpløst bakstreversk å ønske at alt innen fotball skulle vært slik det var i 1975. Det er mange år siden uskylden forsvant. Trolig kan vi gå helt tilbake til den profesjonelle fotballens inntog på slutten av 1800-tallet. Men det har vært et markant skille etter at typer som Abramovich, sheikhh Mansour og nå prins Salman begynte å bruke fotballen som sitt eget private leketøy. Jeg skjønner kort og godt ikke at det kan aksepteres. På samme måte som jeg ikke skjønner hvordan vi skal ønske å spille et fotball-VM der stadionene bokstavelig talt er bygget på likene av slavearbeidere.

Derfor var det så befriende å tune inn på Bodø Glimts kamp mot Roma nå på torsdag. Glimt står for noe friskt og uskyldsrent, i motsetning til den tunge kapitalismen som etter min mening har ødelagt sjarmen med toppfotballen. Kampen mot Mourinhos nest beste menn vil gå inn i historiebøkene, og kan fungere som en inspirasjon for alle oss som jobber som frivillige i små klubber. Det er fortsatt mulig å hamle opp med de store, om man jobber godt og riktig over lengre tid, og har et mannskap der alle drar i samme retning.

Takk og pris Glimt. Dere reddet det som ellers har vært en nokså begredelig fotballuke!

TIL INNHOLDSSIDEN
TIL INNHOLDSSIDEN