Bli kjent med: Justin Salmon

Denne artikkelen er hentet fra vårt kampprogram

FOR SNART TO ÅR SIDEN VAR ÅTTE ÅR GAMLE RASMUS ANDERSSON PÅ SIN FØRSTE FOTBALLKAMP, MELLOM DEGERFORS OG IFK NORRKÖPING I ALLSVENSKAN. FIRE MINUTTER PÅ OVERTID UTLIGNET DEGERFORS TIL 1-1, DA JUSTIN SALMON FIKK SATT PANNEBRASKEN PÅ ET INNLEGG INN I FELTET.

I scoringsøyeblikket stanget målscoreren hodet mot en av Norrkøpings forsvarere og ble liggende igjen på bakken med hjernerystelse. Rasmus oppfattet at Salmon hadde ofret seg for laget, og dermed var en fotballhelt født hos den ferske supporteren. Når Rasmus, som nå har blitt ti år gammel, spiller FIFA, er Justin Salmon ofte på laget, selv om det kan dreie seg om Real Madrid!

Denne historien kom for dagen på EIKs trening på torsdag, da Rasmus sin far Markus Andersson dukket opp sammen med Espen Furuløkken. Markus arbeider for Aker, og var på jobbreise i Egersund. Da han fikk høre at sønnens favorittspiller var i EIK, ble det et hjertelig møte, og med signert EIK-drakt med hjem i bagasjen til sønnen i Sverige.

Justin selv sier at han husker lite fra situasjonen:

“Jeg er ikke kjent som en stor hodespiller, men fikk god treff på den ballen. Men så traff jeg et hode og siden ble alt svart. Det ble tur på akutten, men heldigvis gikk det bra, og jeg fikk ikke noen varige men av sammenstøtet.”

Da vi ledet 3-2 i Kongsvinger på mandag fikk Justin en ny gyllen mulighet til å nærmest punktere kampen da han vant ballen og kom alene med KILs keeper Samuel Strömberg. Han fintet sin landsmann feil vei, men så gikk ballen på merkelig vis utenfor motsatt vinkel:

“Huff, jeg vil helst ikke tenke på det. Med mine kvaliteter skal jeg score der alle dager i uka, så den var fæl. Jeg er veldig selvkritisk, og det kan være vanskelig å få slike situasjoner ut av hodet. Særlig fordi de kom tilbake til 3-3, og vi mistet to poeng. Men det er slike situasjoner man høster erfaringer av, og jeg vet det kommer andre situasjoner der jeg forhåpentligvis kan bidra til at vi vinner kamper. Vi har spilt to kamper og det gjenstår 28. Så jeg skal vise supporterne i Egersund at jeg er en god fotballspiller!”

“Jeg trives veldig bra til nå, etter å ha vært her i rundt en måned. Jeg kommer fra en klubb i Sverige som på mange måter ligner på EIK, en mindre klubb med entusiastiske folk som jobber i og rundt laget. I det hele tatt som en familieklubb, og det er noe av det jeg har lagt merke med her også. Det er selvsagt en omstilling å flytte til en ukjent by i et nytt land, men jeg er positivt overrasket så langt”

“Jeg vokste jo opp i Stockholm, men har ikke bodd der de siste seks årene. Der jeg var sist, Degerfors, er en småby med 6.000 innbyggere, og litt sammenlignbar med Egersund. Egentlig er jeg ikke noen storbygutt, og synes det er skjønt å bo på mindre steder der man mer kan fokusere på det man er her for.” 

“Der jeg vokste opp var det kanskje gitt at jeg skulle bli interessert i fotball. Alle guttene spilte fotball fra tidlig alder, og mamma måtte helst dra meg inn fra løkka om kvelden. Så var jeg så heldig at jeg kom med i Brommapojkarnas akademi, og senere i akademiet til AIK. Der fikk jeg enda mer motivasjon til å satse på fotball, og årene der har nok gjort meg til den spilleren jeg er i dag.”

“Det har jo vært veldig kult å få spille i Allsvenskan, foran 30.000 tilskuere mot AIK på Friends Arena, og foran like mange borte mot Hammarby på Tele2 Arena. Man må passe seg for å ikke ta for gitt å få oppleve slike ting. Men den aller største opplevelsen var nok da jeg avgjorde hjemmekampen mot AIK i fjor, og satte inn 2-1 til Degerfors. For en som var flere år i AIK i ungdommen, var det kjempestort!”

Via sin far, som er fra Liberia, ble Justin kontakte og spurt om han var interessert i å spille for det afrikanske landets landslag: 

“Det var vel tilbake i 2021 at de ga lyd fra seg. Det tok litt tid å bestemme seg, for jeg har bodd i Sverige hele livet og hadde aldri vært i Liberia tidligere. Det var helt upløyd mark. Men jeg fikk hjelp fra familien med å bestemme meg, og må si at jeg aldri har angret på avgjørelsen jeg tok. Det har vært fantastisk å spille VM-kvalifiseringskamper og kvalik til det afrikanske mesterskapet. Man spiller mot Marokko, og står ansikt til ansikt med Achraf Hakimi fra Paris St Germain ute på banen. Det er egentlig vanskelig å ta inn over seg, men utrolig kult. Nesten 40.000 gale tilskuere på tribunene mot Sør Afrika, og en masse verdensstjerner. Surrealistisk, er vel det beste ordet jeg kan bruke for å beskrive opplevelsen!”

“Jeg har jo spilt med og mot en del svært gode fotballspillere. Den beste medspilleren er uten tvil Alexander Isak, som nå spiller i Newcastle United. Jeg spilte med ham i fem-seks år i AIK, så det ville vært rart å dra fram noen andre. Jeg har også spilt mot mange bra spillere i Allsvenskan, der kanskje Hammarbys Nahir Besara har gjort mest inntrykk. Men det er egentlig litt vanskelig å si, for det er så mange gode.”

“At jeg havnet opp her i Egersund er vel litt på grunn av et ønske om å oppleve noe annerledes. Jeg har venner fra Sverige som spiller i Norge, og hadde noen bra samtaler med dem før jeg tok valget å signere. Men jeg likte meg i spillergruppa med en gang da jeg var med på treningsleiren i Tyrkia, og følte også at trenerteamet presenterte en plan for meg som jeg hadde tro på. Det var kanskje litt vanskelig å kjenne hvilket nivå vi var på med en gang, men seieren mot Haugesund i siste testen før seriestart ga meg tro på at dette kan bli veldig bra. Jeg ble kanskje litt overrasket, men også veldig glad da vi stod opp og vant kampen mot dem. Siden har vi vist også i de to første seriekampene at vi har noe på dette nivået å gjøre.”

“Selv om det egentlig er en divisjon ned i forhold til Allsvenskan, så trener vi mer og hardere i EIK enn det vi gjorde i Degerfors. Det er høyere intensitet her, med flere maksløp og akselrasjoner. Så det vil ta litt tid å komme inn i. Selv om nivået er høyt i Allsvenskan, så er tempoet litt mer rolig og bedagelig, Her er spillet mer direkte, og det håper jeg kan være med på å gjøre meg til en bedre spiller.”

“Foreløpig går det bare i fotball. Som nevnt er jeg veldig dedikert og selvkritisk, og da er det vanskelig å slippe tankene på hvordan jeg har prestert på treninger og kamper. Men jeg har ambisjoner om å studere litt, men har ikke helt bestemt hva enda. Det tar litt energi å flytte til et nytt sted og land. Det er saker og ting som skal ordnes, og så må jeg selvsagt gjøre alt jeg kan for å spille meg inn på laget.”

“Jeg gleder meg veldig til første hjemmekamp mot Aalesund. Nå har vi fått trent på en fin og nylagt kunstgressbane i dag, og det kjennes bra ut. Jeg håper at vi kan vise folk toppnivået vårt på lørdag, og at vi kan gi supporterne en god ettermiddag. Jeg gleder meg!”