Kort sammenfattet historie om EIK A-lag
Fotballen i Egersund var organisert rundt miljøet på Egersund Fayansefabrikk på starten av 1900-tallet. Mange engelskmenn jobbet ved fabrikken, og særlig George William Staton hadde en finger med i spillet da Egersunds Fodboldklub ble stiftet rundt april 1909. Da hadde det allerede blitt spilt fotball i Stavanger og Flekkefjord en stund. Etter 1915 hører vi ikke mer til Egersunds Fodboldklub. Etter første verdenskrigs slutt i 1918 ble det igjen rom for å bruke tid på idrett. På Egersunds Turnforenings generalforsamling i september 1918 ble det vedtatt å opprette en idrettsavdeling, slik at foreningens medlemmer kunne drive fotball og friidrett i sommermånedene. Egersunds Idrettsklubb ble formelt opprettet 27. april 1919.
Klubben ble med i organisert seriespill i 1920, og vekslet en del mellom Klasse A og B. De to beste sesongene kom i 1932 og 1933, da EIK begge ganger endte på tredjeplass i kretsserien bak Viking og Stavanger IF.
Allerede midt på 20-tallet hadde man begynt å snakke om å lage en hel-norsk liga, og i da denne startet i 1939 greidde EIK å karre seg med i øverste divisjon takket være seier mot Djerv 1919 i kvalifiseringskamp. Den nye førstedivisjonen ble organisert med regionale avdelinger der vinnerne av hver avdeling spilte cup om seriemesterskapet. Da vinterpausen kom høsten 1939 lå EIK på andreplass, fem poeng bak suverene Viking. Krigen satte imidlertid en stopper for et lovende EIK-lag og da freden kom i 1945 hadde planene for ligaen blitt endret.
De første etterkrigsårene
Serien i 1946-47 sesongen fungerte som en kvalifiseringsserie for å plassere de forskjellige klubbene i en ny nasjonal liga. EIK endte midt på tabellen og måtte derfor høsten 1947 starte andredivisjon. Her endte også EIK midt på treet, men enda en omstrukturering av ligaen betydde at da 1948-49 sesongen startet, befant EIK seg i tredjedivisjon. I september 1948 kom klubbens hittil største serieseier da Saif ble slått 13-0 i Idrettsparken, men laget var på nedadgående og rykket i 1951 ned i 4 Divisjon.
Mot bedre tider
Opprykk både i 1953 og 1957 sendte EIK tilbake til Landsdelsserien (nivå 2). I sesongen 1958-59 kjempet EIK med Bryne og Haugar om opprykk til Hovedserien, og hadde de greid å slå Bryne i siste hjemmekamp kan det godt hende at fotballhistorien hadde sett annerledes ut. Kampen endte tilslutt 2-2 foran 1500 tilskuere og det ble Bryne som stakk av gårde med avdelingsmesterskapet. Både i 1957 og i 1960 møttes EIK og Viking i cupen, og begge ganger trengte siddisene omkamp for å slå ut EIK. I omkampen i 1960 var det tilstede 4269 tilskuere på Stavanger Stadion, det største tilskuertallet på noen EIK-kamp. I 1961 nådde EIK 3. runde i cupen for første gang i historien. Etter å ha slått ut Flekkefjord og Start, ble tigrene trukket mot Skeid på Bislett. Der ble det 3-0 tap, men mange egersundere husker fremdeles telefonoverføring av kampen i Losjen. EIK har nådd 3. runde i cupen fem ganger etter dette, i 2012, 2014, 2017, 2018 og 2024.
Et stolpeskudd fra opprykk
Fra 1964 til 1992 befant klubben seg hovedsakelig på nivå fire i norsk fotball, i dag kjent som tredjedivisjon. Men noen år på nivå tre ble det likevel i 1969-70 og 1982-85. I 1983 var EIK med for alvor med i kampen om opprykk til nest øverste nivå. I nest siste seriekamp var Varegg motstander i Idrettsparken. EIK var ett stolpeskudd fra seieren, men i stedet endte kampen 0-0. Da hjalp det ikke å slå Fana 6-0 i siste serierunde, for Varegg knep opprykket med ett poeng. To år senere ble det nedrykk til nivå fire.
Med trioen Hans Jonny Skåtøy, Asle Sunde og Bengt Sæternes på laget, ble det opprykk til andredivisjon i 1992. Det ble nedrykk på direkten. I 2002 slo EIK Viking for første gang siden 1933. På en sur septemberkveld i Idrettsparken ble eliteserielaget holdt til ekstraomganger i Rogalandscupen. Rune Eik sendte tigrene videre etter "Golden Goal". Neste opprykk til andredivisjon kom først i 2004. Også da ble det nedrykk første året.
Nord-irske Jimmy Quinn overtok som trener i 2006, i håp om å få laget rett opp i andredivisjon. Han trakk seg etter de første seks kampene, som alle hadde endt med seier. Bengt Førland og danske Peder Pedersen hadde korte opphold som A-lagstrenere, før Jone Bu Mathiesen ble hovedtrener i 2008. Under sokndølens ledelse ble resultatene gradvis bedre og flere unge, lokale spillere stod fram og dannet kjernen i laget de neste årene. Samme året som Mathiesen kom inn, tok Kenneth Andersen over som daglig leder. Han bidro sterkt til å løfte klubben både økonomisk og sportslig.
Opprykk til andredivisjon.
I 2011 ble målet nådd. EIK kjempet til døra med Start 2 og Klepp. Sørlendingene ble avdelingsvinner, men fikk ikke rykke opp ettersom deres A-lag rykket ned til førstedivisjon. Klepp på sin side fikk seks minuspoeng, som gjorde at de havnet bak EIK på tabellen. Avgjørelsen om opprykk falt i siste serierunde. EIK møtte Klepp borte. Hjemmelaget ledet 2-0 til pause, men takket være to scoringer i andre omgang ble det ellevill opprykksjubel for de tilreisende fra Egersund. Jan Eric Gløpstad reduserte på straffe, før Espen Skogen satte inn 2-2 i det 89. spilleminuttet.
Etablert på nivå tre
EIK ble nummer ti i 2012, og holdt dermed plassen på nivå tre for første gang siden 1984. Bengt Sæternes kom inn som hovedtrener neste sesong, og bidro til profesjonalisering av klubben. Det ble sjuende- og andreplass under Bengts ledelse, og ambisjonsnivået økte ytterligere. Sæternes tok steget opp til Sandnes Ulf, mens EIK ansatte Magnus Powell som ny trener. I 2015 var klubben svært nær opprykk. Med tre serierunder igjen ledet de serien. Men uavgjort i de to påfølgende kampene gjorde at Ull/Kisa gikk forbi, og seieren over Odda i siste runde ble fånyttes.
Powell gikk deretter videre til Levanger, og skotske Maurice Ross kom fra Sola, der han hadde to opprykk fra fjerde- og tredjedivisjon som hovedtrener. Ross tok EIK til tredjeplass i 2016. Dette året ble andredivisjon lagt om fra fire til to avdelingen, som gjorde nivået enda mer spisset, og nåløyet for opprykk ble enda trangere. Det ble med én sesong i EIK for Ross.
Cupskrell og storseier på Jæren
Olafur Bjarnason tok over etter Ross før 2017-sesongen. Under islendingens ledelse ble det niende- og fjerdeplass. Men på veien fikk klubben noen store høydepunkt som hører med til EIK-historien. Spesielt sesongen 2017 var innholdsrik. Hjemme mot Bryne i juni var 1565 tilskuere til stede. Dette er publikumsrekord i seriespill.
I cupen samme år ble det en historisk triumf over Viking. Bob Sumareh herjet med Viking-forsvaret og scoret lagets første. 20-åringen Chris Sleveland satte inn 2-1, før Sverre Larshus Larsen punkterte kampen til 3-1. I tredje runde ble FK Haugesund holdt til 0-0, men eliteserielaget vant 2-1 etter ekstraomganger. På høsten knuste vi Bryne 6-1 på bortebane, på en kveld som også står igjen blant de helt store i EIK-historien.
I toppen av 2. divisjon
Ojan Bijan var assistent under Olafur Bjarnason. Han overtok som trener midtveis i 2018, og satt som hovedtrener ut 2022-sesongen. Ojan ledet laget til to fjerdeplasser og tre tredjeplasser. Klubben tok nye steg under denne tiden og opprykksdrømmen til nivå to tok for alvor form. Etter nesten seks år i klubben valgte Ojan å gi seg etter 2022.
Opprykket
Kjell-André Thu kom inn som hovedtrener fra Ørn-Horten. Etter en vinter med tynn spillerstall kom det flere signeringer da det nærmet seg seriestart. Thu fikk en pangstart på sesongen og gikk ubeseiret gjennom de første ni kampene. Det skulle vise seg å bli et kappløp med Lyn inn til siste seriekamp. Lagene hadde like mange poeng, men EIK hadde fem mål å gå på til Lyn. EIK slo Vard Haugesund 5-0, i en kamp som ble spilt på Jørpeland fordi Idrettsparken i Egersund var stengt. Lyn på sin side slo Fram Larvik 10-1. Disse resultatene betydde at EIK sikret opprykk med ett enkelt mål mer enn Lyn.
Rekorder og kuriositeter:
Publikumsrekord:
Cirka 2.200, gjenåpning Idrettsparken 1947 mot Viking. Det største antallet på en kamp er borte mot Viking i 1960, da 4269 tilskuere overvar kampen.
Rekord i seriespill:
18 juni 2017 hjemme mot Bryne – 1565 tilskuere.
Beste serieprestasjon:
Tredjeplass nivå 2 i 1958/59. Førsteplass i andredivisjon (nivå 3) 2023.
Beste cup-prestasjon:
3. runde seks ganger
1961 (tap 0-3 mot Skeid)
2012 (tap 2-8 mot Haugesund)
2014 (tap 0-3 mot Viking)
2017 (mot Haugesund 1-2 etter ekstraomganger)
2018 (mot Start 0-1)
2024 (mot HamKam 1-3)
Flest kamper:
Spiller - kamper - tidsperiode:
Stian Stapnes Hunnestad, 450 (1997-2012)
Jan Kjell Skulstad, 441 (1975-1992),
Arnt Ove Ivesdal, 434 (1997-2011),
Rune Eik, 428 (1995-2011),
Bjørn Larsen, 424 (1980-1991),
Atle Tveit, 392 (1985-2007)
Oddvar Olsen, 368 (1995-2011)
Stein Erik Koldal, 364 (1990-2007).
Vidar Nodland, 365 (1998-2012)
Asle Sirevåg, 360 (1994-2013)
Flest mål
Spiller - mål - tidsperiode:
Jan Kjell Skulstad, 241 (1975-1992)
Gunnar Storm Nielsen, 196 (1966-1981)
Egil Jacobsen, 165* (1928-1947)
Hans Jonny Skåtøy, 159 (1986-2005)
Stian S Hunnestad, 156 (1997-2013)
Johannes Dubland, 152 (1956-1966)
Bjørn R Berentsen, 133 (1957-1975)
Kåre Skogen, 128 (1976-1989)
Martin Håland, 117 (2005-2014)
Mathias Kvåle Perttamo, 113 (2008-2020)
* Sannsynligvis en god del flere scoringer i og med at mange målscorere er ukjent i den perioden de spilte.
Yngste spiller:
Fanuel Ghebreyohannes (14 år og 342 dager). Debuten kom i 23. serierunde hjemme mot Fram Larvik (3-1-seier).
Største serieseier:
13-0 mot Saif i 1949
Største serietap:
0-9 mot Ny Krohnborg i 1985
Største cuptap:
0-9 mot Viking, 2. runde i 1971
Flest seiere på rad:
Ti mellom 7. og 16. serierunde i andredivisjon 2015
Flest seriemål på en sesong:
Hans Johnny Skåtøy 35 i 1989
Flest mål i seriekamp:
5 – Andreas Pettersen (mot Saif i 1949)
5 – Gunnar Storm Nielsen (mot Nærbø i 1971)
Raskeste hattrick:
Kenneth Eriksen med tre scoringer på 2 minutter og 53 sekunder borte mot Varhaug 2003.
Publiserte kilder:
"En drivkraft i lokalt idrettsarbeid: Egersunds Idrettsklubb gjennom 75 år" (1994), Gunnar Kvassheim og Abram Kjell Sørdal
“Guttene fra E-I-K - A-lagets historie 1919-2003” (2003), Kjell Åvendal.
“Egersunds Idrettsklubb - en reise gjennom 100 år” (2019). Utgitt av Egersunds Idrettsklubb i anledningen klubbens hundreårsjubileum i 2019.
“Den store drømmen - En minnebok fra EIKs historiske opprykk til OBOS-ligaen 2023” (2023), John Tønnesen Ripland og Kjell Åvendal